Pressemelding: Historisk sjanse for Norge. Nå!

Nytt stamveinett innen 2034: Fullt mulig med en realistisk veipolitikk.

Vegforum Nord består av følgende organisasjoner: NHO Finnmark, Troms og Nordland, Norges Automobil Forbund, Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg (EBA), Nord Norske Entreprenørers Serviceorganisasjon (NESO), Norges Lastebileier Forbund Region nord (NLF), Maskinentreprenørenes Forbund Region Nord (MEF) og LO.

Målet for Vegforum Nord er å samle næringslivet og politikerne om felles samferdselsprioriteringer for Nord Norge, som ledd i påvirkningsarbeidet overfor sentrale myndigheter for mere midler til vei. Vegforum Nord er også med i alliansen Aksjon Bedre Vei.

Økonomisk er Norge i en unik situasjon i forhold til de fleste andre europeiske land. Det ser imidlertid ut til at mange politikere ser dette mer som et problem enn som en mulighet. I hvert fall når det gjelder å få skikk på Europas dårligste hovedveinett.

Inntektene fra oljesektoren gir Norge et historisk handlingsrom for å bygge landet. Det må vi utnytte. Et velfungerende stamveinett betyr store besparelser og økt konkurranseevne for norsk næringsliv. Dette er viktig for distriktene så vel som for byene. Et fungerende veinett er avgjørende for at vi skal kunne videreutvikle næringsliv og turisme i distriktene, og dermed opprettholde målet om at det skal bo mennesker over hele landet.

Se løsninger, ikke bare problemer

Målet må være å bidra til løsninger som kan gi Norge et effektivt, trygt og miljøvennlig stamveinett som binder sammen distrikter, byer og knutepunkter over hele landet. Men dette forutsetter at man ser på nye muligheter og løsninger, og ikke blir sittende fast i gamle tanker som sementerer problemene.

Dagens finansieringsmodell gir stort sett klattvise bevilgninger med ditto utbygging, litt her og litt der. Problemet er flersidig, og går både på bevilgningsform og finansieringsform. Samtidig får byene stort sett ikke midler, men må ty til bompenger og miljøpakker. Resultatet er dagens situasjon. Vi må vekk fra årlige bit-for-bit bevilgninger med tilhørende ulemper og kostnadsøkninger:

– Vi må få vedtak som går på prosjekt, det vil si vedtak om å bygge ut hele strekninger. Og vi trenger andre finansieringsmodeller der et nasjonalt sammenbindende veinett sees som investering – ikke forbruk. Infrastruktur er samfunnsbygging. Med en veipolitikk der gammelt tankegods er ryddet av veien vil et skikkelig veinett kunne realiseres.

Vi foreslår en ny finansieringsmodell for å løse manglende og uforutsigbare bevilgninger over statsbudsjettet. Vi har også et mulig svar på problemet med en for snever forståelse av handlingsregelen. Dagens forståelse får utbygging av stamveinettet innenfor et rimelig tidsrom til å fortone seg som en slags umulighet.

I utakt med virkeligheten

– Finansdepartementet og Samferdselsdepartementet bruker en teoretisk beregningsmodell for samfunnsøkonomisk avkastning som er sterkt kritisert av mange fagmiljøer. Modellen bygger på urealistiske og utilstrekkelige forutsetninger. Resultatet er at nesten alle norske veiprosjekter er ulønnsomme – på papiret. Slik er det selvsagt ikke i virkeligheten. Regnemåten er helt i utakt modellene som brukes i land vi kan sammenligne oss med:

Norske kalkyler er basert på at veiene har 25 års levetid. I for eksempel Sverige og Storbritannia legger man til grunn en mer realistisk økonomisk levetid på 60 år.

I departementenes modell er en veistrekning ulønnsom hvis den ikke gir minst 4,5 prosents avkastning – altså høyere enn målet om fire prosents avkastning av oljefondet, som forutsetningsvis burde inkludere en betydelig høyere risikopremie. (Oppnådd realavkastningen er så langt godt under 2,5 prosent).

Innspart tid for den enkelte som følge av bedre vei verdsettes til kr. 60 per time. Dette er urimelig lavt. Et velfungerende hovedveinett gir ikke bare redusert reisetid, men betyr for eksempel også at bedrifter i distriktene får mulighet til betjene byene. Reisetid er noe mer en bare tid.

Kalkylene påplusses 20 prosent for å ta hensyn til negative effekter ved skattefinansiering. Dette er ikke relevant når veiutbyggingen er et ledd i forvaltningen av statens formue.

Departementenes modell tar ikke hensyn til de langsiktige virkningene veiene har for turisme, produktivitet og mobilitet; for nyetableringer, næringsutvikling og fremvekst av næringsklynger; for et mer velfungerende arbeidsmarked; for bedriftenes konkurransesituasjon og for handelen.

Dette i motsetning til praksisen i andre europeiske land. Norge er langstrakt og i ytterkanten av Europa. Et fungerende veinett vil kunne kompensere noe av dette.

Kritisk gjennomgang

Kort sagt, skal vi få realistiske beslutningskriterier i veipolitikken er det helt avgjørende at det foretas en kritisk gjennomgang av dagens beregningsmodell med sikte på å komme frem til en ny og mer realistisk beregningsmåte.

Vi står foran et Stortingsvalg hvor samferdsel er et sentralt tema, vi oppfordrer derfor våre Stortingskandidater til å klargjøre hvordan vi skal komme oss ut av dette uføret og hva kan vi forvente fra de politiske partier når det gjelder en fremtidsrettet veipolitikk i nord.

For Vegforum Nord
Stig Kjærvik
Leder sekretariatet

Mail: stig.kjærvik@vegforumnord.net

Tlf: 905 73 339

 

7. oktober 2012 - 20:10
Ingen kommentarer enda.

Legg igjen en kommentar