NTP: Hva blir det igjen å bygge riksvei for?

Marit Arnstad vil ha internasjonal konkurranse på like vilkår.

”Det er voldsomt mye pæng,” mener samferdselsminister Marit Arnstad.Men hvor mye av dette går til vei?

Ifølge regjeringens ferske forslag til ny nasjonal transportplan skal 508 milliarder statlige kroner gå til samferdsel i planperioden 2014–2023. Men samferdsel er så mangt – hva blir det egentlig igjen til stamveinettet som Aksjon Bedre Vei er opptatt av? 

De neste ti årene skal det brukes 508 milliarder statlige kroner på samferdsel. ”Det er voldsomt mye pæng,” sa samferdselsminister Marit Arnstad da hun, statsminister Jens Stoltenberg og miljøvernminister Bård Vegar Solhjell presenterte regjeringens forslag til Nasjonal transportplan 2014–2023 (NTP) i går. Av de 508 milliardene er det 311,5 som går til vei, resten fordeles mellom i hovedsak jernbane og kystfart.

Fylkesvei, rassikring, vedlikehold…

Og med all respekt for tog og båt, så er det selvsagt disse 311,5 milliardene som interesserer Aksjon Bedre Vei. Særlig spørsmålet om hvor mye penger det egentlig blir igjen til de nye veiprosjektene som må til for at vi skal få et moderne og rasjonelt stamveinett.

Både samferdselsminister og statsminister gjorde et stort poeng av at beløpet er en økning på 49 prosent, sammenlignet med bevilgningsnivået fra 2013. – Dette gir rom for en sterk økning i satsingen på utbygging, fornyelse og opprustning av veinettet, sa samferdselsministeren.

Mange formål

Men – de drøyt 311 milliardene skal fordeles på mange formål. Nær 20 går til statlige tilskudd til fylkesveiene. Da blir det 291,8 milliarder igjen til riksveinettet, men 105 av dem er forbeholdt posten ”Drift og vedlikehald av riksvegar, trafikant- og køyretøytilsyn m.m”. Ytterligere 4,7 milliarder skal brukes til statlig kjøp av riksveifergetjenester, mens 9,7 milliarder er fordelt på diverse formål, blant annet 4,6 milliarder til ”Vederlag til OPS-prosjekt”. Det vil i praksis si avdrag til allerede ferdigbygde veier som vår pengesterke stat har kjøpt på avbetaling.

Det minker og det minker…

Så med andre ord, selv om vedlikehold og drift er viktig og nyttig og bra, så kommer vi ikke bort fra at pengene til nye investeringer minker og minker, jo lenger man leser seg ned i NTP.

Vel fremme i kapitlet om investeringer i riksveinettet er det likevel 177 milliarder igjen, men beløpet skal brukes til mer enn nye veistrekninger: Skredsikring, helhetlige bymiljøavtaler, fornyelsestiltak mot forfallet på riksveiene, trafikksikkerhetstiltak, miljø- og kollektivtiltak med mer skal også betales. Og når dét er gjort, er 95,7 milliarder tilbake. Dette er investeringsrammen for de store utbyggingsprosjektene i riksveinettet. 18 av disse milliardene er imidlertid bundet opp til å videreføre prosjekter som er i gang før den nye planperioden. Da står vi tilbake med 77,7 milliarder. Dette er beløpet som staten skal bidra med til nye store prosjekter i riksveinettet gjennom tiårsperioden. I tillegg har regjeringen tenkt seg at 97 milliarder kroner skal komme via posten ”anna finansiering”, det vil i all hovedsak si bompenger. Ut fra dette legger regjeringen opp til å starte 56 store riksveiprosjekter, det vil si prosjekter med kostnadsanslag over 750 millioner kroner gjennom de ti årene som omfattes av planperioden.

Bort fra rykk og napp

Her hører det med at regjeringen nå har merket seg at det er dyrt å bygge ut store samferdselsprosjekter i rykk og napp:

– Vi trenger en finansieringsmodell som sikrer rasjonell bygging. Regjeringen innfører derfor en ordning hvor prioriterte prosjekter får mer forutsigbar og sikker finansiering, innenfor dagens budsjettsystem. Det vil sikre at det er fremdriften i prosjektene som bestemmer bevilgningene, ikke omvendt, sa samferdselsminister Marit Arnstad.

Derfor foreslår regjeringen at utvalgte prosjekter skal kunne ledes av en egen prosjektorganisasjon. De får en helhetlig prosjektfinansiering vedtatt av Stortinget, som samtidig gir fullmakt til å inngå bindende kontrakter basert på den vedtatte kostnadsrammen. Dermed blir kommende storting nødt til å følge opp med de nødvendige bevilgningene gjennom hele prosjektperioden.

Fullfinansiering. Men bare for to

Med denne modellen får man store, fullfinansierte prosjekter, og dermed forutsigbarheten som er nødvendig for rasjonell og kostnadseffektiv utbygging som kan spare milliardbeløp.

Vel og bra, dette er løsninger som fagmiljøer innenfor økonomi, veibygging og forskning, dessuten Aksjon Bedre vei og en rekke andre aktører, har etterlyst.

Men ikke fullt så vel og bra: NTP nevner bare to – to – veiprosjekter som kandidater til å komme inn under en slik ordning, nemlig E39 og E10. Dessuten to jernbaneprosjekter. For de øvrige skal visst finansieringen fortsette som før – med tilhørende forsinkelser og fordyrelse. Og andre finansieringskilder enn bevilgninger over statsbudsjettet og bompenger vil regjeringen fortsatt ikke vite av – selv om statsministeren på spørsmål fra pressen måtte innrømme at jo, det var nok en grense for hvor mye bompenger det ville være mulig å få bilistene til å betale.

Hva trengs?

Til slutt et tall å sammenligne med: Aksjon Bedre Veis kalkyle over byggekostnader indikerer et investeringsbehov i stamveinettet på totalt 414 milliarder kroner over de to neste planperiodene, det vil si frem til utløpet av 2033. Dette er beløpet vi mener skal til for å bygge et landsdekkende veinett som gir norske bedrifter transportkostnader på et mer normalt europeisk nivå, og dermed bedre muligheter til å klare seg mot utenlandske konkurrenter. Samtidig vil norske bilister kunne glede seg over et trygt, effektivt og miljøvennlig veinett, på linje med bilister i land det er naturlig å sammenligne seg med.

13. april 2013 - 22:50

En kommentar til NTP: Hva blir det igjen å bygge riksvei for?

  1. geir sørensen 14. april 2013 - 15:23 at 15:23 #

    Dette kommenterer seg selv…;knapt «von i hangande snøre»

Legg igjen en kommentar