Entusiastiske byråkrater. Og en klam hånd

Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen og departementsråd Eva Hildrum

Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen og departementsråd Eva Hildrum

KOMMENTAR. Det er interessant å merke seg entusiasmen som samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) ble møtt med av sitt embetsverk. Man aner at byråkrater med klar forståelse av hva som må endres i norsk samferdselspolitikk nå ser en mulighet til å bli hørt. Det lover godt. Men hvorfor i all verden lot tidligere statsråder i departementet være å følge rådene de fikk?

Det er én ting som har slått oss i arbeidet med Aksjon Bedre Vei: Vi møter utrolig mange økonomer, fagfolk innen vei- og jernbanebygging, politikere fra ulike partier, logistikkeksperter, yrkessjåfører og vanlige trafikanter som har fornuftige synspunkter på hva som skal til for at Norge skal få et veinett på nivå med andre europeiske land.

Nylig gikk en ny gruppe ut offentlig med klare synspunkter: Embetsverket i Samferdselsdepartementet har åpenbart gremmet seg over at deres kunnskap og innsikt, nedfelt blant annet i en rekke egne og eksterne rapporter, rett og slett er blitt ignorert av den politiske ledelsen. Dette har åpenbart vært tilfelle under den nylig avgåtte rød-grønne regjeringens åtte år. Lite tyder på at det var annerledes under tidligere regjeringer.

Fremoverlent

I utgaven for 22. oktober forteller Aftenposten om hvordan usedvanlig fremoverlente byråkrater i departementet har forberedt seg til at den nye samferdselsministeren skulle tiltre: Ingen av statsrådene i den nye regjeringen er kommet til dekket bord på samme måte som her, skriver avisen. Departementets toppbyråkrater møttes for å diskutere nye løsninger i forkant av at Ketil Solvik-Olsen skulle få nøkkelkortet fra forgjenger Marit Arnstad (Sp). Blant temaene var hvordan regjeringspartienes plan om et investeringsselskap for vei kan gjennomføres.

– Vi har møtt stor entusiasme her i huset. Og dette er mer enn høflighet, fastslår den påtroppende samferdselsministeren ifølge Aftenposten. Han konstaterer også at rapporter og kunnskap som departementet allerede har innhentet og systematisert gjør det unødvendig å utarbeide en ny NOU (for Norges offentlige utredninger). Det vil være tilstrekkelig å utarbeide en stortingsmelding om den nye veipolitikken, der man særlig tar opp finansieringssiden. Dermed kan to år være spart, mener Solvik-Olsen.

Lysere tider

Det er ikke så overraskende at embetsverket aner lysere tider. Mange av konklusjonene i rapportene som departementet har utarbeidet eller bestilt er påfallende like dem man finner i de blå-blås regjeringserklæring – og hos svært mange andre som har ytret seg om norsk samferdselspolitikk, ABV inkludert.

Her tas det til orde for egne utbyggingsselskaper for vei og bane, finansiering utenom statsbudsjettet, halvert planleggingstid for vei- og jernbaneprosjekter – og ikke minst, nødvendigheten av store og sammenhengende utbygginger.

Gåte

Det gåtefulle er hvorfor de rød-grønne i så liten grad fulgte rådene de fikk gjennom embetsverk og utredninger. Enda mer gåtefullt blir det når man vet at Samferdselsdepartementet ble bestyrt av Senterpartiet, som jo egentlig er sterkt for bygging av infrastruktur, veier ikke minst.

– Vi så uavlatelig etter nye muligheter for å organisere og finansiere vei- og jernbaneutbygging. Og vi hadde en pragmatisk holdning til løsninger. Vi har lagt vel til rette både for å bygge mer effektivt og sammenhengende, sier tidligere samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa i samme reportasje.

Vi tror henne på hennes ord. Men tilretteleggingen fikk liten uttelling i Nasjonal transportplan 2014–2023 (NTP). Da planen ble fremlagt av regjeringen Stoltenberg i april i år skrøt riktignok de rødgrønne av tidenes økning i veibevilgningene. Og beløpene ble økt, men ikke mer enn at Norge fortsatt vil ha dårligst veikvalitet blant OECD-landene i 2024 om planen blir gjennomført. Målt i reduksjon av transporttid er ambisjonsnivået faktisk lavere enn i foregående forrige planperiode, som dekket 2010–2019.

Av NTP fremgår det ellers at den daværende regjeringen erkjente behovet for helhetlige og fullfinansierte prosjekter istedenfor den tradisjonelle fordyrende og forsinkende stykkevis-og-delt-modellen. Erkjennelsen resulterte i forslag om at fire – fire! – av de mange utbyggingsprosjektene skulle bygges ut på denne måten. To veistrekninger, to med jernbane.

Klam hånd

Det spørs om ikke professor Dag Bjørnland, en nestor innen skandinavisk vei- og transportforskning, er inne på forklaringen på denne helt utilstrekkelige satsingen når han i et intervju her på bedrevei.no uttaler følgende: ”Det er bemerkelsesverdig hvordan Finansdepartementet i tiår etter tiår har kunnet legge en klam hånd over norsk veibygging; hvordan departementet har klart å trumfe igjennom bevilgningsrammer for Samferdselsdepartementet som er urealistisk lave, sett i forhold til behovet for et moderne veinett og forsvarlig vedlikehold.”

Han påpeker videre at finansmyndighetene i praksis ser bilen som et beskatningsobjekt, både når det gjelder drivstoffavgifter og avgifter ved kjøp og salg. Resultatet er en avgiftspolitikk som har lite å gjøre med god transportpolitikk.

Uansvarlig kortsiktighet

Det er greit at Finansdepartementet har en viktig oppgave i å bremse populær pengebruk i øvrige departementer. Men man får en mistanke om at forholdet til veiinvesteringer er – hva skal man si – lite dynamisk? Behovet for å få neste års budsjett til å gå opp er øyensynlig overordnet. Av særavgiftene på bil og veitrafikk på 51 milliarder kroner (2013) brukes derfor bare 18 til veiformål, mens resten går til andre formål.

Samtidig er det åpenbart for de fleste at et moderne stamveinett er en forutsetning for at vi skal kunne opprettholde og videreutvikle bedriftene vi skal leve av når petroleumsinntektene tar slutt. Derfor kan kan vi ikke fortsette med transportkostnader som er nær dobbelt så høye som i landene vi konkurrerer med.

Finansdepartementets struping av veibevilgninger er altså kortsiktig tenkning, og man kan bare undre på hvordan enkelte av fagmiljøene der har fått med seg store deler av det politiske liv på at dette er ansvarlig politikk.

Statsråd med motstandskraft?

Gjennom årene er det ikke få ferske statsråder som har gått inn i Finansdepartementet med friske ideer og vilje til forandring, for etter kort tid å være omstøpt i samme form som forgjengerne. Dette kan være på godt og ondt. I samferdselssektoren er det definitivt det siste.

Det blir spennende å se om finansminister Siv Jensen fra Frp har tilstrekkelig motstandskraft til å motstå presset, og om hun klarer å få med seg høyrepolitikere med en mer ærbødig holdning overfor departementets byråkrater. Da kan vi få se at den nyre regjeringen gjennomfører det kraftige løftet i samferdselssektoren som Norge så sårt trenger.

 

Artikler på Aksjon Bedre Veis nettsider kan fritt gjengis med kildeangivelse når ikke annet er angitt. Gjelder ikke fotos med annen rettighetshaver.

, , , , , , , ,

25. oktober 2013 - 12:35
Ingen kommentarer enda.

Legg igjen en kommentar