Grøvan: Det kan bli mer enn 130 milliarder til regjeringens nye vegselskap

– Et selskap med en spisset profil vil kunne gi økt fart i stamvegutbyggingen. Med bakgrunn i erfaringer fra andre europeiske land er det god grunn til å anta at etableringen av statlige ”Nye veier AS” vil gi mer veg for pengene, sier stortingsrepresentant Hans Fredrik Grøvan. Foto KrF

– Et selskap med en spisset profil vil kunne gi økt fart i stamvegutbyggingen. Med bakgrunn i erfaringer fra andre europeiske land er det god grunn til å anta at etableringen av statlige ”Nye veier AS” vil gi mer veg for pengene, sier stortingsrepresentant Hans Fredrik Grøvan. Foto KrF

– Jeg ser ikke bort fra at 130 milliarder kroner kan være for lite, og at det er behov for tilleggsbevilgninger utover i 20-årsperioden som foreløpig er planlagt, sier stortingsrepresentant Hans Fredrik Grøvan (KrF) i et intervju med ABVs nettside. Han er saksordfører for det nye vegselskapet i Stortinget. – Det er imidlertid viktig at det lages tydelige grensesnitt mellom det nye selskapet og Statens vegvesen. Vi trenger ikke et nytt selskap som dublerer, sier han.

Grøvan, som også er Kristelig Folkepartis medlem av Stortingets transport- og kommunikasjonskomité, minner om at etableringen av vegselskapet er omtalt i stortingsmeldingen «På rett vei – Reformer i veisektoren». Denne ble behandlet i Stortinget 15. juni, og vedtatt mot stemmene fra de rødgrønne.

– Hensikten med ”Nye veier AS”, som er det foreløpige navnet på selskapet, er at stamvegene skal bygges raskere og mer sammenhengende. Bevilgningene til selskapet er flerårige, og skal utgjøre fem milliarder kroner per år, regnet i 2015-kroner. I tillegg kan selskapet låne penger – tilsammen inntil fem milliarder kroner. Og på toppen skal det hentes inn bompenger på alle strekningene som skal bygges ut, sier Grøvan.

Han legger vekt på at Stortingets transport- og kommunikasjonskomité gjennomførte en høring om denne saken i slutten av mai. – Alle de største organisasjonene innenfor næringslivet, både på arbeidsgiver- og arbeidstakersiden, var godt representert i høringen. I tillegg deltok også representanter for ett fylkene, nemlig Vest- Agder. Høringen ble gjennomført på én dag, forteller Grøvan.

Er 130 milliarder nok?

– Det er foreslått at det nye vegselskapet skal ha en kapitalbase på 130 milliarder kroner. Er dette nok?

– Kapitalbasen er basert på foreløpige estimater av de vegstrekningene som er lagt inn i selskapets startportefølje. Det er viktig å understreke at dette er tall som det er forbundet stor usikkerhet med. For flere av strekningene er det ennå ikke vedtatt endelige traseer. Derfor er det viktig at estimatene kvalitetssikres etter hvert som planarbeidet går sin gang. Jeg ser ikke bort fra at 130 milliarder kroner kan være for lite, og at det er behov for tilleggsbevilgninger utover i 20-års-perioden, sier Grøvan.

Mer veg for pengene

Han minner imidlertid om at hensikten med etableringen av vegselskapet er at det skapes et alternativt vegfaglig miljø med en forutsigbar økonomi. Samtidig er intensjonen at man skal forenkle planprosessene i forhold til hva som har vært vanlig praksis til nå.

– Dette skal gjøre det mulig å planlegge og bygge veg raskere og mer sammenhengende enn den klattvise utbyggingen som hittil har preget norsk vegsektor. Et selskap med en spisset profil vil kunne gi økt fart i stamvegutbyggingen. Med bakgrunn i erfaringer fra andre europeiske land er det god grunn til å anta at etableringen av vegselskapet vil gi mer veg for pengene, sier Grøvan.

Grensesnitt må avklares

– Er det noe ved regjeringens forslag du mener må utredes nærmere?

– Det er ikke behov for mange nye utredninger. Men det er viktig at man lager tydelige grensesnitt mellom Nye veier AS og Statens vegvesen. Vi trenger ikke en dublering. Det nye vegselskapet må være spisset inn mot utvikling av kontraktstrategier både på vegbygging og vedlikehold. Det må kunne tenke nytt og våge å gjøre ting på nye måter. Det er også viktig at dette selskapet ikke blir en tungrodd og byråkratisk organisasjon, men at det kan være kreativt og handlingsorientert ut fra de oppgaver selskapet har fått av staten, sier Grøvan.

Avklare inntekter

Han understreker videre at er det nødvendig å avklare hvilke statlige inntekter selskapet skal rå over.

– Det er antydet at flere avgifter som bileiere i dag betaler inn til staten skal kanaliseres til vegselskapet. Dette må klargjøres i statsbudsjettet for 2016, sier han.

Det nye vegselskapet skal forutsetningsvis ikke selv kreve inn bompenger. Denne oppgave vil regjeringen legge til de nye regionale bompengeselskapene som skal opprettes.

– For Nye veier AS blir oppgaven å planlegge og inngå kontrakter, slik at veg kan bygges raskest mulig ut fra pengene selskapet mottar fra staten og fra bompengeselskapene som har ansvar for innkrevingene på de aktuelle strekningene, sier Grøvan.

Styres fra Kristiansand

Det er ellers nå bestemt at vegselskapets hovedkontor skal ligge i Kristiansandsregionen.

– Dette er besluttet ut fra faglige kriterier. Blant annet har landsdelen en unik kompetanse på bygging av veg ved hjelp av offentlig-privat samarbeid (OPS). Dette skyldes dels praktisk erfaring gjennom to av de få OPS-prosjektene som er gjennomført i landet, dels at landsdelens universitet, Universitetet i Agder, har utviklet akademisk kompetanse på OPS. I tillegg har Kristiansandsregionen gode forutsetninger for å rekruttere mennesker med spisskompetanse på de feltene som er nødvendig for å få et toppkompetent fagmiljø. Kombinasjonen erfaring, rekrutteringsmuligheter og kultur, sammen med evne og vilje til å gjøre ting på nye måter, var avgjørende kriterier for at Kristiansand ble valgt, sier stortingsrepresentant Hans Fredrik Grøvan.

 

STARTPORTEFØLJEN

Det er enighet om at følgende strekninger skal inngå i Nye veiers startportefølje:

– E39 Lyngdal-Ålgård
– E39 Søgne-Lyngdal
– E18/E39 Kristiansand-Søgne,
– E18 Landgangen-Gromstad,
– E6 Kolomoen-Moelv,
– E6 Moelv-Lillehammer-Ensby,
– E6 Ulsberg-Melhus og
– E6 Ranheim Åsen.

Hans Fredrik Grøvan opplyser at denne porteføljen skal rulleres, første gang i forbindelse med rullering av Nasjonal transportplan (NTP) i 2021.

 

, ,

Ingen kommentarer enda.

Legg igjen en kommentar