Enklere planprosess

En raskere og mer effektiv planprosess er en nødvendig forutsetning for at stamveinettet skal kunne bygges ut innenfor akseptabel tid. I dag tar det vanligvis mellom syv og ti år fra planprosessen starter til spaden kan settes i jorden, i mange tilfeller mer. En hovedårsak til dette er at kommunene i berørte områder har stor innflytelse på trasévalg og i en rekke detaljspørsmål, blant annet gjennom kommunedelplaner, reguleringsplaner, og ikke minst, behandling av klager og innsigelser i flere omganger.

  • Gjeldende plan- og bygningslov gir liten mulighet til å forsere prosessen. Det er derfor nødvendig med ny lovgivning basert på mer hensiktsmessige prinsipper. Blant aktuelle tiltak her kan være reduserte krav til detaljeringsgrad i infrastrukturplaner som skal ut på høring, kortere tidsfrister for kommunal planbehandling og forenklet klagebehandling.
  • Det er staten som har ansvaret for de nasjonale hovedveiene. Stamveinettet er i utpreget grad et nasjonalt spørsmål, og det er mulig at den mest hensiktsmessige løsningen er at utbyggingen underlegges statlig regulering.
  • Før statlig regulering gjøres til norm ønsker ABV at man vurderer en ordning der berørte kommuner, fylkeskommuner og staten frivillig inngår forpliktende avtaler om valg av traseer og veiutforming. Avtalen baseres på forslag fra Statens vegvesen etter en prosess der det har vært mulig for partene å forhandle om eventuelle endringer og alternative løsninger. Hvis ikke enighet er oppnådd innen en gitt frist iverksettes statlig regulering.
  • Uavhengig av hvordan planprosessen organiseres må løsninger og traseer bestemmes ut fra et helhetlig perspektiv. Man må sikre seg mot at lokale særinteresser kan trumfe igjennom valg som totalt sett gir økning av reisetid, utslipp og totale trafikkostnader.
28. juni 2012 - 11:08
Share This