Vei som investering

I den norske debatten kan man få inntrykk av at veibygging er å regne som forbruk, og derfor må slåss om plassen på statsbudsjettet på linje med bevilgninger til utallige gode formål. Men i virkeligheten er et moderne stamveinett en lønnsom investering i den infrastrukturen vi trenger for å ha noe å leve av i fremtiden.

  • Ved å plassere noe av oljeformuen i et moderne stamveinett investerer vi i realkapital. Dette er en investering som vil gi sikker og langsiktig avkastning for både nålevende og kommende generasjoner. Investeringer i stamveinettet må derfor vurderes på linje med oljefondets finansielle investeringer i utlandet.
  • En hovedtanke bak oljefondets investeringer i utenlandske verdipapirer er at inntektene fra petroleumssektoren skal komme fremtidige generasjoner til gode i form av avkastning fra fondet. Men veier er realkapital – som også vil gi avkastning for kommende generasjoner fordi de er nødvendige for fremtidig næringsutvikling.
  • Med realistiske beregningskriterier vil en stor del av stamveinettet gi en samfunnsøkonomisk avkastning som tåler sammenligning med oljefondets, samtidig som risikoen er lavere. I dag krever Finansdepartementet en årlig avkastning på 4,5 prosent for å godta et veiprosjekt som samfunnsøkonomisk lønnsomt. Oljefondets mål er fire prosent. Sentralbanksjefen mener at dette tallet bør nedjusteres til tre prosent. Faktisk oppnådd netto årlig avkastning fra 1998 til 30. september 2011 er ca. 2,2 prosent.
  • Petroleumsinntektene gir Norge et historisk økonomisk handlingsrom. Vi bør utnytte dette handlingsrommet til å bygge ut stamveinettet nå, for inntektene fra olje og gass vil avta, slik at handlingsrommet over tid blir mindre.
28. juni 2012 - 11:06
Share This