– Feil å la handlings-regelen hindre lønnsomme veiinvesteringer

– Rask utbygging av vei og jernbane, storsatsing på forskning og utdannelse: Dette er medisinen som kan sikre Norges konkurranseevne, og gi kommende generasjoner et inntektsgrunnlag, mener Øystein Noreng, professor emeritus ved Handelshøyskolen BI.

Det er bekymringsfullt når politikerne bruker store deler av olje- og gassinntektene til mer velferd og forbruk, men forsømmer investeringer i infrastruktur og kunnskap – fordi de mener at handlingsregelen hindrer dem i å bevilge de nødvendige midlene, sier Øystein Noreng.

Finansformue

Dermed blir pengerikdommen i seg selv en hindring for fornuftige og fremtidsrettede investeringer i Fastlands-Norge, mens det samtidig bygges opp en gigantisk finansformue rundt om i verden gjennom Statens pensjonsfond utland.

Men all erfaring tilsier at penger på bok er forgjengelige. Og realavkastningen av fondet i tiden fra januar 1998 til og med desember 2012 var bare tre prosent, mens lite tyder på at det offisielle avkastningsmålet på fire prosent blir nådd innen overskuelig fremtid.

– Svært mange norske vei- og baneprosjekter vil gi bedre samfunnsøkonomisk lønnsomhet enn dette. Særlig når man tar i betraktning at oljefondet har høyere risiko for tap, både på aksjer og valuta, sier professoren. Han minner om at historien har sett mange store finansformuer gå tapt.

Kjøpe dyrt, selge billig

Noreng undrer seg ellers over politikere som synes det er fornuftig at oljefondet låner ut penger til dansk veibygging til én prosents rente, samtidig som vi bygger ut bompengeveier og OPS-prosjekter finansiert med langt dyrere lån fra utlandet.

– Dette absurde forholdet er en direkte konsekvens av at det bevilges altfor lite penger til vei og jernbane, mens både næringsliv og andre brukere opplever veiforholdene som uholdbare. Og bevilgningene vil forbli utilstrekkelige så lenge infrastruktur må konkurrere om penger innenfor handlingsregelens begrensninger, på linje med penger til forbruk og sosialbudsjett, sier han. Særlig meningsløst blir dette når andre statlige investeringer, for eksempel i offshoresektoren, ikke begrenses av regelen.

– Investeringer i vei må vurderes på lik linje med statens offshore-investeringer, det vil si etter samfunnsøkonomisk avkastnings-potensial, beregnet ut fra realistiske forutsetninger, sier Noreng.

Bidrar lite til press i økonomien

Nå anbefaler han regjeringen å redusere overføringene fra oljefondets midler til statsbudsjettet, slik at kapitalen bevares intakt – samtidig som en større andel av oljeinntektene investeres i Norge, blant annet i veiprosjekter.

– Jeg er uenig med dem som frykter at en slik politikk vil skape økonomisk oppheting. Penger investert i vei er ikke mer kostnadsdrivende enn investeringer i for eksempel oljesektoren. Norge er ingen isolert øy, og i Europa er det høy arbeidsledighet og et stort overskudd av erfarne veibyggere. Ved å bruke dem til norske prosjekter bidrar vi til å løse både våre egne og andre lands problemer, samtidig som utenlandske veibyggere ikke bidrar særlig mye til å skape press i norsk økonomi, sier han.

Bedre prosjektgjennomføring

Noreng understreker imidlertid at store, sammenhengende og fullfinansierte veiprosjekter er en forutsetning for at det skal være interessant for utenlandske entreprenører å påta seg norske oppdrag.

– Og dette er i seg selv en fordel. Det tvinger norske myndigheter til å bruke ressursene bedre. De må gi slipp på den foreldede politikken med stykkevis og delt utbygging, som er både sterkt fordyrende og forsinkende, sier han. Og legger til at det her er mye å lære av Petoro, statsaksjeselskapet som forvalter de forretningsmessige sidene ved statens direkte økonomiske engasjement i olje- og gassvirksomheten på kontinentalsokkelen.

– De gjennomfører en raskest mulig utbygging av prosjektene, slik at de kan komme i drift. Og med full finansiering på plass, sier Øystein Noreng.