Norsk økonomi kan tåle langt høyere veibevilgninger, viser SSB-rapport

Staten kan bruke vesentlig større beløp på investeringer i vei og jernbane enn i dag – uten at det oppstår foruroligende press i norsk økonomi. Dette fremgår av en fersk rapport utarbeidet av Statistisk sentralbyrå.

Faren for økonomisk press, og dermed økt lønnsnivå og rente, har lenge vært selve hovedargumentet mot å øke veibevilgningene ut over det den såkalte handlingsregelen tilsier. Én sak er at stadig flere økonomer nå uttrykker skepsis til handlingsregelen som styringsverktøy, men nå viser den nye rapporten fra Statistisk sentralbyrå (SSB) at de uønskede effektene av forsert utbygging blir langt lavere enn man har regnet med i den samferdselspolitiske debatten. Selv en tredobling i forhold til dagens nivå – en langt høyere økning enn den som foreslås i Nasjonal transportplan – vil være udramatisk, fremgår det.

Beskjeden effekt

I rapporten, som er utarbeidet av samfunnsøkonom og forskningsleder Torbjørn Eika i SSB på oppdrag fra arbeidsgiverforeningen Spekter, understrekes det at ekstra aktivitet som følge av økt offentlig ressursbruk i prinsippet kan bidra til høyere lønninger og rentenivå, som igjen svekker konkurranseevnen i næringslivet. Eikas beregninger viser imidlertid at effekten av selv store økninger i samferdselsinvesteringene er både beskjeden og udramatisk.

Tre scenarioer

SSB-rapporten bygger på forsøk gjort med den makroøkonomiske modellen MODAG. Fire forskjellige scenarioer er testet, med ulik fordeling mellom vei og bane, og med totale årlige bevilgningsøkninger varierende fra 0,2 til 2,0 prosent av brutto nasjonalprodukt for Fastlands-Norge i 2013. I tillegg foretas det beregninger med utgangspunkt i to ledighetsrater på henholdsvis 2,5 og 4,0 prosent. Det er en forutsetning at den offentlige ressursbruken på andre områder opprettholdes uendret

45,5 milliarder ekstra i året

Scenarioet med lavest arbeidsledighet og størst pengebruk, det vil si en årlig økning på 45,5 milliarder kroner sammenlignet med i år, er det som gir i særklasse størst utslag i økonomien. Men selv i det sjette året vil dette utslaget bare være en ekstra lønnsvekst på 2,0 prosent, økt inflasjon på 0,1 prosent og et renteutslag på 0,6 prosent. Virkningen for Fastlands-Norges eksportsituasjon er beregnet til – 1,77 prosent.

– Så det er vanskelig å si at pressøkningen blir veldig sterk. Det er jeg ikke overrasket over. Jeg hadde vært mer overrasket dersom norsk økonomi gikk fullstendig av skaftet av dette. Da ville det vært virkelig grunn til bekymring, kommenterer forskningsleder Torbjørn Eika i et intervju med Dagens Næringsliv.

Lavere transportkostnader, mindre press

Her er det imidlertid viktig å merke seg at faktorer som trekker i motsatt retning ikke inngår i modellberegningene. Rapporten vurderer derfor ikke den økonomiske effekten av lavere transportkostnader og redusert tidsbruk, forhold som styrker næringslivets konkurranseevne og inntektsgrunnlag, og dermed også Norges statsfinansielle situasjon. Heller ikke har rapporten tatt med effekten av at veier kan ”importeres” gjennom utstrakt bruk av utenlandske veibyggere, noe som vil medføre at virkningen på norsk økonomi reduseres ytterligere.

Positiv totaleffekt

Det er ut fra dette rimelig å ta SSB-rapporten til inntekt for at selv en kraftig økning av investeringene i vei og jernbane ikke vil skade Fastlands-Norges konkurranseevne hverken på kort eller lang sikt. Tvert imot vil en forsert utbygging ha en positiv effekt for Norges muligheter til å opprettholde en høy levestandard i fremtiden, også når inntektene fra olje og gass for alvor begynner å avta.

Og uansett viser rapporten at det er på høy tid med veipolitisk nytenkning, at det er viktig å bringe ny kunnskap inn i debatten om hva som er en ansvarlig politikk i samferdselssektoren, og hva det er mulig å gjøre for å skaffe Norge det veinettet landet trenger innen rimelig tid.

Klikk for utdypende informasjon fra SSB og nedlastbar versjon av rapporten.

 

2 hendelser på “Norsk økonomi kan tåle langt høyere veibevilgninger, viser SSB-rapport”

  1. Vurderer å anmelde Dagens regjering for drap!! Hvor mange fler må dø?? Da vi ble Olje Norge på 70 tallet var det Infrastruktur,vei og jernbane som skulle prioriteres. Det finnes tegninger av 4 felts motorvei Oslo-Stavanger fra den tiden.! Nå over 40 år senere har over 1000 mennesker blitt drept på samme strekning.!! En skam!!

  2. Mathias Håndlykken

    Det er alt for mye makroøkonomisk tenkning. Dette gir ofte helt feil konklusjoner fordi en har fisk, bløtkake og PC-er i samme sekk. Økonomiske teorier har i de senere år fått mange skudd for bauen. Flere av Nobelprisene burde ha blitt trukket tilbake . Det må tenkes mer direkte på hver investering om den kan løses uten å gi ugunstige effekter. Videre holder ikke vanlige økonomimodeller for lønnsomhet i veiinvesteringer og annen varig infrastruktur. Veier har delvis evig verdi. Tyskerne tenker ikke makroøkonomi når de investerer i slikt, de tenker kun vedlikeholdsutgifter. En økonom regnet ut at det ikke lønte seg å ha barn fordi nåverdiberegningen basert på 15% rentabilitet som han mente han alltid fikk til i det han drev med ble negativ.
    Ang penger,-det er ikke bare å pøse ut 45 milliarder/år til Veidekke, Reinertsen etc, det bare øker prisene.
    Det er et spørsmål om mennesklige ressurser hvis vi skal øke veibygging med 45 milliarder pr år. Antar at vi må ha i størrelsesorden 20.000 nye ansatte for å ta seg av veibyggingen og kanskje 5000 nye store anleggsmaskiner. Maskiner er det jo bare å kjøpe fra utlandet. Har vi en løsning på bemanningen?. Kan vi leie inn la oss si 5000 svensker, 5000 tyskere, 5000 spanjoler og 5000 polakker i 10 år uten at dette øker lønnsnivåene vesentlig så er det jo bare å gå i gang, det er jo bare en fordel å øke forbruket mot utlandet ! Kanskje vi kunne stoppe NRK som grekerene, tatt 4000 folk fra NRK og kjørt dem på et hurtigkurs i sprengning,- jeg er så gammel at jeg husker det var 100 ansatte i NRK
    Da har vi allerede løst 25% av bemanningsproblemet i veibyggingen. Videre har vi nå mer enn 10.000 jounalister (passert antall bønder), du ser dem i store flokker seg rundt der det er mord, brann og voldtekt. Hvis vi tok 9000 av disse og kurset dem sterkt ville de kunne brukes. Videre kunne vi ta 5000 bønder som det ikke er bruk for-til landbruk de kunne gjøre jobb umiddelbart,- da er kabalen nesten gått opp selv med norsk arbeidskraft uten inflasjonsdriving. For å være litt saklig igjen-
    Det blir også en vesentlig forskjell på om en jobber med E39 eller om en jobber med veier rundt hovedstaden,- i Oslområdet får vi en innvirkning på huspriser og annen infrastruktur der det er overstresset fra før
    Håper SSB har tatt hele regnestykket. De har også en lei tendens til å tenke makroøkonomi i stedenfor praktiske løsninger mener jeg å ha sett Problemet blir nok ressurspersoner(les ingeniører) som kan planlegge og beregne. Organisatorer finnes det nok av tror jeg, journalisten greier i alle fall å få meddelt arbeidsordrene.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Takket av etter 44 år i Statens vegvesen
– Torbjørn Naimak er en bauta!
folkebladet.no 09.12.18
Solberg åpnet E6 Hålogalandsbrua
Søndag 9. desember åpnet statsminister Erna Solberg (H) E6 Hålogalandsbrua rett nord for Narvik i Nordland.
bygg.no 09.12.18 
Det store intervjuet Samferdselsminister Jon Georg Dale: – Senterpartiet er det verste jeg veit
Frp-stjerneskuddet snakker om innvandring, bompenger, taxfree - og hatet mot Senterpartiet.
nettavisen.no 08.12.18
Ny teknologi vil bedre sikkerheten på veien
Nytt veiprosjekt satser på teknologiutvikling – skal gjøre veien sikrere for bilister og jobben tryggere for anleggsarbeidere.
ntbinfo.no 07.12.18 
Skal redusere CO2-utslippene på veianlegg
Statens vegvesen har som mål å redusere klimagassutslippene med 40 prosent på anlegg og 50 prosent innen drift før 2030.
at.no 06.12.18
Vedta mål, ikke virkemidler i samferdselspolitikken
- Vedta tydelige og ambisiøse mål, og gi etater og virksomheter mer frihet til å utforme og prioritere tiltak for å nå målene. Det var Anne-Kari Brattens oppfordring til politikerne på Spekters frokostmøte om bedre transporttilbud.
spekter.no 06.12.18