– Vi burde bygge Norge. Men vi oppfører oss som et land som skal gå av med pensjon

– Inntektene fra olje og gass gir Norge en fantastisk mulighet til å bygge landet. Vi burde investere i kunnskap og infrastruktur som veier og jernbaner. Istedenfor legger vi en altfor stor del av inntektene i et av verdens største pensjonsfond. Vi oppfører oss med andre ord som en nasjon som har tenkt å gå av med pensjon, sier Erik S. Reinert – internasjonalt anerkjent økonomiprofessor som får gehør hos størrelser som ekspresident Bill Clinton og internasjonalt ledende økonomer.

Erik Reinert er lite imponert over strategien som store deler av det norske politiske establishment sverger til, med Finansdepartementet og Norges Bank i spissen.

– Nasjonen Norge må tenke mer som en bedrift. Og enhver bedrift forstår at det dummeste den kan gjøre er å forsømme vedlikehold og oppgradering av produksjonsapparatet, sier Reinert. Han mener at Norge har brukt altfor lite av oljeinntektene på infrastruktur og kunnskap, og for mye på utenlandske aksjer og finansielle investeringer gjennom oljefondet. Dette er investeringer med betydelig risiko. Sviktende konjunkturer og valutasvingninger kan gi verdifall, og uansett betyr økningen i antall eldre i befolkningen at avkastningen om få år blir for liten til å dekke underskuddet på statsbudsjett og betalingsbalanse.

– Om noen tiår vil dessuten inntektene fra olje og gass for alvor begynne å avta. Derfor må vi bygge ut landet. Og vi må gjøre det nå, mens vi har overskudd og alle muligheter, sier han.

Rot med begreper

Reinert mener at den grunnleggende feilen som begås av Finansdepartementet, Norges Bank og sentrale politikere er at man ikke skiller nok mellom offentlige investeringer og offentlig forbruk.

– Begge deler rotes sammen i begrepet ”bruk” av oljepenger, og dette tåkelegger debatten. Når staten investerer deler av oljeinntektene i realøkonomien, for eksempel vei, så betyr det at vi flytter formue fra olje til infrastruktur som gir økonomisk avkastning for Norge i årtier. Begge deler er på aktivasiden av balansen. Det er meningsløst å sidestille dette med oljepenger som går til lønninger, pensjoner, matsubsidier og annet forbruk. Ingen bedrift ville tenke slik. Produksjonssystemer – enten det er bedrifter eller nasjoner – har en aktivaside og er ikke bare «bruk», sier Erik Reinert.

 Press i økonomien

Økonomiprofessoren har også problemer med å forstå logikken i at utbygging av en sårt tiltrengt veistrekning ikke kan gjennomføres av hensyn til inflasjon og presstendenser i økonomien, mens det samtidig er fritt frem for tunge utbygginger i oljesektoren. Der begrenses nemlig ikke pengebruken av handlingsregelen.

– En pussig måte å se det på. Det gir mer mening å styre aktivitetsnivå og inflasjonstendenser i økonomien ut fra en helhetlig vurdering der hverken oljeinstallasjoner, veier eller andre lønnsomme investeringer står i noen særstilling, sier Reinert. Han mener dessuten at investeringer i infrastruktur og kunnskap ikke er inflasjonsdrivende, men tvert imot har en langsiktig motsatt effekt:

– Dette er investeringer som reduserer både bedrifters og privatpersoners kostnadsnivå. Dermed bidrar de også til å redusere økonomiske presstendenser over tid, sier han. Nå lar vi være å investere i det vi trenger på lang sikt fordi oljeinvesteringene – som har et kortsiktigere perspektiv – «skyver ut» det vi bør investere i på sikt.

– Tenk for eksempel på hvor lenge investeringen i Bergensbanen har vært til nytte for landet, sier han.

 Bremsekloss

Erik Reinert vil ellers være forsiktig med å diskutere handlingsregelen, en regel enkelte har et nærmest religiøst forhold til, og som vekker sterke følelser blant både tilhengere og motstandere.

– Det er åpenbart et poeng at vi ikke kan investere hele den løpende oljeinntekten innenlands uten å kjøre nasjonaløkonomien i grøften. Slik sett fungerer Finansdepartementet som en nyttig bremsekloss. På den annen side, noen ganger trenger vi noe mer fremtidsrettet enn bremseklosser. Investerer vi for lite, så havner vi i motsatt grøft. Derfor gjelder det å finne en fornuftig balanse, og det er god plass mellom de to grøftene. Men her blir departementets undervurdering av de realøkonomiske nytteaspektene ved investeringer i teknologi, kunnskap og infrastruktur et problem for Norge, sier han.

 «Statens investeringsfond for infrastruktur»

Erik Reinert ser på sin side et klart behov for at noe av de løpende oljeinntektene investeres direkte i lønnsomme norske vei- og jernbaneprosjekter, og at det kan være hensiktsmessig å gjøre dette gjennom et eget Statens investeringsfond for infrastruktur – en frittstående institusjon som går inn med meget langsiktig finansiering i form av egenkapital eller lån til Statens vegvesen, Jernbaneverket og eventuelt andre utbyggere. Disse betjener på sin side renter og avdrag gjennom bevilgninger over statsbudsjettet, øremerkede bilavgifter, bompenger, veiprising eller andre mulige inntektskilder. Dette vil også gi investeringsperspektivet en sårt tiltrengt langsiktighet.

– Det virker som en god idé å ha et eget organ med fagkompetanse til å vurdere finansielle aspekter og lønnsomhet for infrastrukturprosjekter. Enkelte har tatt til orde for å utvide oljefondets mandat til å omfatte slike investeringer i Norge, men fondets ekspertise er konsentrert om finansielle aktiva og utenlandsk eiendom. Det er vanskelig å se synergieffekter her, sier Erik Reinert.

Erik Reinert er en av ytterst få norske økonomer med et stort internasjonalt nedslagsfelt. Han har markert seg ved å tenke nytt og utradisjonelt på tvers av tilvante forestillinger om radikalt og konservativt – basert på en solid sivil- og samfunnsøkonom bakgrunn fra St. Gallen i Sveits og Harvard og Cornell University i USA. Han har erfaring fra forskning og undervisning innenfor temaer som innovasjon, næringspolitikk, utviklingsøkonomi og økonomisk historie etter at han avsluttet en vellykket karrière som bedriftsleder i 1991. I dag er Reinert blant annet professor i teknologi- og utviklingsstudier ved Universitetet i Tallin, Estland, og seniorrådgiver i den norske tankesmien Res Publica. Han har utgitt en lang rekke publikasjoner, og boken How Rich Countries Got Rich and Why Poor Countries Stay Poor fra 2007 kom på Financial Times’ bestselgerliste og er nå oversatt eller under oversettelse til 17 språk.

Artikler på Aksjon Bedre Veis nettsider kan fritt gjengis med kildeangivelse når ikke annet er angitt. Gjelder ikke fotos med annen rettighetshaver.

3 hendelser på “– Vi burde bygge Norge. Men vi oppfører oss som et land som skal gå av med pensjon”

  1. Dette utspill hevdet hagen for 20 år siden ,da kunne vi hatt veier som ikke bremset , jeg kjørte hjem fra frankrike på tidlig 90 tallet , det gikk som en drøm gjennom tyskland og greit gjennom danmark og sverige , men da jeg kom på e6 oslo-otta gikk det i sirup , tiden jeg brukte til vestlandet kan sammenlignes med tiden jeg brukte å kjøre gjennom deler av frankrike og hele tydkland , jeg er overgitt over styringen av lilleputtlandet norge , vi vil så gjerne vere med der det skjer i utlandet , og glemmer vårt eget .

  2. Jarl Inge roxrud

    Det hjelper ikke å si noe til dagens politikere. De ønsker ikke forstå dette allikevel. De har lovet bort alle pengene våre til andre formål i inn- og utland.
    Det synes som om den gamle sosialistdrømmen om å skape et globalt samfunn har våknet i takt med at oljefondet øker. Lærer de aldri av historien?
    Snart er oljefondet vårt en saga blått og vi sitter igjen med dårlige veier og tom lommebok.
    Men for å være ærlig så tror jeg ikke at de fleste politikerne forstår dette. Det er andre krefter som styrer.

  3. Sitatet: «Økonomiprofessoren har også problemer med å forstå logikken i at utbygging av en sårt tiltrengt veistrekning ikke kan gjennomføres av hensyn til inflasjon og presstendenser i økonomien, mens det samtidig er fritt frem for tunge utbygginger i oljesektoren. Der begrenses nemlig ikke pengebruken av handlingsregelen »

    Jeg stiller meg undrende til økomomiprofessorens uttalese.
    Jeg reiser derfor spørsmålet om HVORDAN DET IKKE vil gi økt press i økonomien og inflasjon ved en storstillt veisatsing nå.
    Jeg peker på de underliggende forhold som pr. tiden er at ledig kapasitet i relasjon til veibygging er allrede opptatt med andre prosjekter. Dernest peker jeg på at Norge invisterer meget i olje-økonominen både på Norsk sokkel og i utlandet.
    Svein Harald Endresen.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Motivasjon og fagkompetanse
I endringsprosesser er det klokt å rette blikket både framover og bakover – samtidig som vi ser dagen i dag. Det vi ser om vi kaster et blikk bakover i Vegvesenets historie, er en organisasjon med solid fagkompetanse, gode leveranser og en organisasjon som har tatt et vesentlig samfunnsansvar under skiftende rammebetingelser.
vegnett.no 05.12.18 
Små marginer
Redaktør Klaus Eriksen i Anlegg&Transport kommenterer de synkende fortjenestemarginene i anleggsbransjen.
at.no 05.12.18
Varsler oppstart av detaljregulering på E6 Kvithammar – Åsen
Nye veier AS ønsker innspill til planarbeidet for 19 km firefelts E6 fra Kvithammar i Stjørdal kommune til Åsen i Levanger kommune.
nyeveier.no 04.12.18 
EUs transportministre vil stramme opp regelverket for lastebilsjåfører
EUs transportministre går inn for strengere arbeidstidsregler i lastebilnæringen. Gledelig, mener samferdselsminister Jon Georg Dale.
aftenbladet.no 04.12.18 
Skaper arena for samarbeid og nettverksbygging
Når aktørene i samferdselssektoren finner sammen i felles interesser og utfordringer kan vi vente store gevinster.
vegnett.no 03.12.18 
Entreprenører fortviler over arbeidstørke
Mange entreprenører på Vestlandet fortviler over mangel på jobber. – Vi klorer ut øynene på hverandre for å få prosjekter verdt 12 millioner, sier Ole Bjelland, daglig leder i Bjelland AS
bygg.no 03.12.18