Ny parsell – men fortsatt stykkevis og delt mellom Kløfta og Kongsvinger

Det er ikke hver dag det åpnes ny motorvei i Norge. 27. november er en slik dag. Da åpner den nye bompengefinansierte firefelts-strekningen Slomarka–Kongsvinger på E16. Etter at du har passert festningsbyen ved Glomma – mot Solør eller Sverige – må du imidlertid fortsatt ligge bak alle tømmerbilene. For veiprosjektet Kløfta–Kongsvinger er enda et eksempel på stykkevis-og-delt-utbyggingen som forsinker og fordyrer så mange norske veier.

Stortinget vedtok i Nasjonal transportplan (NTP) at E16 skal bygges som firefelts vei i ny trasé på strekningen mellom Kløfta og Kongsvinger. Målet er å øke trafikksikkerheten og bedre fremkommeligheten, både gjennom å skille gjennomgangstrafikk og lokaltrafikk og å bygge en ny og bedre vei. Dagens E16 vil fungere som lokalvei på strekningene der ny E16 åpnes for trafikk.

To ferdige – to venter

Dette prosjektet ble delt inn i fire delstrekninger:

• Strekningen Kløfta-Nybakk (som erstattet den gamle, svingete veien forbi Ullensaker kirke) på 10,4 kilometer ble påbegynt i august 2004 og åpnet i oktober 2007.
• Strekningen Nybakk–Slomarka gjennom kommunene Ullensaker, Nes og Sør-Odal er ikke påbegynt. Denne består av to delstrekninger, Nybakk–Herbergåsen og Herbergåsen– Slomarka. Hele strekningen planlegges samtidig, men utbyggingen vil kunne skje i to omganger. Byggestart for delstrekningen Nybakk–Herbergåsen er planlagt fra 2017. Denne delstrekningen er beregnet å koste 2,5 milliarder kroner. Tidspunkt for bygging av Herbergåsen–Slomarka er ennå ikke bestemt av Stortinget.
• Strekningen Slomarka–Kongsvinger, som går gjennom kommunene Sør-Odal og Kongsvinger er på 17 kilometer. Arbeidet her startet høsten 2011 og åpnes nå i november 2014.

Statens vegvesen bygger

Det er Statens vegvesen som har planlagt og bygger ut alle fire strekningene på E16 mellom Kløfta og Kongsvinger. Protestene har vært mange, ulike alternativer har vært diskutert, og de berørte kommuner har brukt lang tid på å behandle disse sakene. Ettersom det første spadestikk ble tatt i 2004 kan det komme til å gå mer enn 20 år å få bygget motorvei på alle de 60 kilometerne det er mellom Kløfta og Kongsvinger. Dette gir de som argumenterer for øket bruk av statlige reguleringsplaner vind i seilene.

Kommunikasjonsrådgiver Georg Ståle Brødholt i Statens Vegvesen bekrefter at alt nå er klart for åpning av strekningen Slomarka–Kongsvinger 27. november. Han opplyser at Statens Vegvesen arbeider med den endelige reguleringsplanen for strekningen Nybakk–Slomarka, som skal behandles i de berørte kommunestyrer. Den siste del av denne strekningen, Herbergåsen-Nybakk, kan trolig stå ferdig innen 2023.

Strekningen Kløfta-Kongsvinger belyser godt argumenteringen til Aksjon Bedre Vei (ABV) om den altfor langsomme gjennomføringen av veibygging i Norge. Dersom anlegget av de fortsatt manglende delene hadde blitt gjennomført med samme tempo som de to prosjektene som nå er avsluttet, kunne E16 på strekningen Kløfta-Kongsvinger være gjort ferdig på halve tiden som nå vil gå med, det vil si anlegget kunne vært ferdig allerede i inneværende år. Dette hadde gitt betydelige innsparinger, og man kunne beholdt den samme organisasjon for gjennomføring av prosjektet. Tidstapet kan skrives på flere konti: Arbeid på delprosjekter blir ikke koordinert i tid, beslutning om bompengeinnkreving er tidkrevende, kommunene som veien skal gå gjennom og i dette tilfelle to fylkesting må gi sin aksept på bompenger, og saken skal forberedes for Stortinget. Planprosessene i kommunene er tidkrevende siden Statens vegvesen med den praksis som nå følges, ikke kan komme videre med prosjektering før kommunene har godtatt planene. Dette er en viktig grunn til at ABV hevder at tiden som medgår til planleggingsprosessene kan halveres.

Regjeringen ønsker både å bruke mer ressurser på vedlikehold og anlegg av hovedveier enn tidligere regjeringer, og dessuten å få redusert de altfor lange, ineffektive og ressurskrevende planleggingsprosessene som karakteriserer dagens planleggingsregime. ABV er glad for denne nye given.

Bompengefloke ble løst

Ettersom dette prosjektet skal bompengefinansieres, ble det selvsagt strid om bompengestasjonenes plassering. De 350 husstandene i “sovebygda” Galterud utenfor Kongsvinger mente det var fullstendig urimelig at de skulle måtte betale for å komme inn og ut av Kongsvinger på jobb og handleturer. Protestene hjalp, for i september kunne statssekretær Bård Hoksrud i Samferdselsdepartementet opplyse at den planlagte bommen på fylkesvei 175 ved SIVA kunne flyttes. I stedet plasseres to bomstasjoner på Fulu på hver side av nye E16, på fylkesveiene 175 og 210. Dermed kunne beboerne i Galterud-bygda trekke et lettelsens sukk. Det er imidlertid et tankekors at lokalbefolkningen skal slippe å betale bompenger på den veien de vitterlig kommer til å bli en betydelig bruker av. Kan det være at kommunen ikke ville gi sitt tilsagn til bompengeordningen uten å få denne løsningen?

Hvor går veien videre?

Kommunikasjonsrådgiver Georg Ståle Brødholt i Statens Vegvesen sier at det er et langsiktig ønske at også strekningen mellom Kongsvinger og svenskegrensen kan utbygges, men at det ikke er utarbeidet konkrete planer og noen økonomiske kalkyler over hvor mye en slik utbygging kan koste. Dette sier også en god del om manglende planlegging. På E6 er utbyggingen til motorveistandard frem til Strömstad for lengst gjennomført, og den siste parsellen på E18 Ørje-riksgrensen er kommet med i utbyggingsprogrammet, riktignok ikke til motorveistandard, men det blir i hvert fall ny vei. Men hva kan det så komme av at E16 Kongsvinger-riksgrensen befinner seg i den politiske tåken?