I Norge har vi i dag intet mindre enn 50 bompengeselskaper. Samferdselsdepartementet har annonsert at det arbeides med en omorganisering som reduserer antallet til ett eller noen få i løpet av året. En god idé. Og trolig er det nok med ett statlig selskap, som må sees i forbindelse med regjeringens planlagte utbyggingsselskap for vei, mener samferdselsprofessor Dag Bjørnland, styremedlem i Aksjon Bedre Vei.
Å la ett selskap overta driften av de mange store og små bomselskapene i Norge i dag vil bety store innsparinger som gjør at satsene kan settes ned eller at veiprosjektene kan bli nedbetalt raskere.
Ett selskap
– Hvor mye som kan spares inn ved at det etableres ett selskap er ikke allment kjent, men det må være snakk om flere hundre millioner kroner, tror Dag Bjørnland, som legger til:
– Et effektivt system for registrering av bompasseringer og styring av avgiftsinnkrevingen foreligger allerede i form av Autopass med elektronisk brikke i bilene. Dette vil gi vesentlig mer kostnadseffektiv innkreving. Samtidig vil en reduksjon fra femti til ett selskap gi store innsparinger i administrasjonskostnadene, sier han. Dessuten vil styremedlemmene i 49 av de 50 bomselskapene miste sine godt betalte verv. En ikke ubetydelig besparelse, dette også.
Etablering av et bompengeprosjekt skulle i sin tid bare være en ordning som skulle anvendes når et viktig prosjekt ikke kom med på den vanlige finansieringen over statsbudsjettet. I årenes løp ble imidlertid ordningen stadig utvidet, og ble fra 1980-årene en pengemaskin for å finansiere utbygging av sterkt trafikkerte hovedveier og ringveier. Det var fra den tiden man kunne hevde at staten ikke lenger hadde en infrastrukturpolitikk for veinettet.
Etter ABVs syn er det svært viktig å oppnå en mest mulig kostnadseffektiv drift og finansiering av bomveiene, all den stund det i overskuelig fremtid neppe er politisk mulig å komme unna delvis bompengefinansiering av hovedveinettet, selv om ordningen uansett virker fordyrende på flere plan: Utbyggingen blir stykkevis og delt og dermed mindre effektiv, innkreving av bompenger er en unødvendig ekstrakostnad, og finansieringen blir i mange tilfeller dyrere. I tillegg blir samfunnsnytten av bomveien lavere enn nødvendig på grunn av at mange bilister velger alternative veier for å unngå å betale, og dermed forårsaker økt belastning og høyere ulykkesrisiko på lokalveinettet. De mange bompengeprosjektene er dessuten et irritasjonsmoment for trafikantene.
Innløse og refinansiere lån
Bompengereformen krever også en omorganisering på den finansielle siden. Det ene gjenstående bompengeselskapet kan innløse og refinansiere gjelden i dagens selskaper så langt dette er ønskelig og mulig ut fra eksisterende avtaler. Et stort statlig selskap vil kunne oppnå bedre betingelser i form av lavere rente og om ønskelig lengre løpetid, særlig hvis selskapet kan oppta lån med statsgaranti.
– Det statlige utbyggingsselskapet regjeringen arbeider med å etablere vil ganske sikkert få ansvaret for å bygge ut E134 og E39, og trolig også flere andre kommende hovedveiprosjekter. Selskapet vil også få en rolle i finansieringen. I den utstrekning prosjektene skal finansieres ved bompenger bør utbyggingsselskapet også få hånd om dette, slik at beløpene som innkreves på disse nye veiene videreformidles til utbyggingsselskapet. Det gir en logisk ordning. Samarbeidet eller sammenkoblingen mellom bomselskapet og utbyggingsselskapet bør bli en viktig sak for regjeringen.
I dag ser vi at flere bompelskaper krever inn bompenger på hver sine deler av E6 og E18, og at disse inntektene går til betjening av forskjellige lån og finansieringsløsninger. Dette er hverken logisk, rasjonelt eller kostnadseffektivt , sier Bjørnland.
Utålmodig bransje
Bompengebransjen var skuffet over at regjeringen ikke skisserte et forslag om ett nytt bompengeselskap allerede i forslaget til statsbudsjett. Anne-Karin Sogn, administrerende direktør i Fjellinjen, sa dette til Aftenposten: – Jeg er overrasket over at statsbudsjettet ikke fortsetter tydeliggjøringen av hvordan bompengebransjen skal utvikles de neste årene. Bransjen vår har et stort potensial for modernisering. Det snakkes og skrives stadig om at bransjen må bli mer effektiv, og da er det på tide at vi nå får rammebetingelsene for dette på plass.
Norvegfinans, paraplyorganisasjonen for bompengeselskapene, var heller ikke tilfreds. – Det er svært uheldig at det ikke kommer klare signaler om hvordan bompengebransjen skal videreutvikles de neste årene. Norvegfinans har i flere år tatt til orde for omfattende modernisering og effektivisering av bompengeinnkreving. Det legges altså opp til videre utredninger i 2015. Dette er en uholdbar situasjon for bompengeselskapene og på lengre sikt også for effektiviteten her, skriver styreleder Birger Milian Myraunet i en pressemelding.
Mange ulike eiere
En undersøkelse av de mange bomselskapene viser at de er svært ulike. Noen er små og helt lokale, andre store og regionale. Noen drifter bomstasjonene selv, mens andre har satt bort denne oppgaven til eksterne aktører. Selskapene eies av kommuner, fylker, offentlige virksomheter og private selskaper. Dessuten er styrene ofte besatt av lokale politikere. Her er noen eksempler:
* Fjellinjen AS er Norges største bompengeselskap med 29 bomstasjoner og 70 ansatte. Selskapet krever inn bompenger i Oslo og Bærum, og bidro i 2013 med ca. 2,4 milliarder kroner til regionens samferdselsprosjekter gjennom Oslopakke 3 (både veiprosjekter og kollektivtrafikk). Selskapet eies av Oslo kommune (60 prosent) og Akershus fylkeskommune (40 prosent). I 2013-regnskapet oppgis lønnskostnadene til 40 millioner kroner, derav nesten 1,2 millioner kroner til administrerende direktør Anne-Karin Sogn. Styreleder er Vinmonopolets sjef og tidligere Høyre-politiker Kai Henriksen. Fjellinjen har i dag 620 000 avtalekunder og registrerer over 114 millioner passeringer i året.
* Gjesdal Bompengeselskap AS er blant de minste. Selskapet tok i 2013 inn 17,5 millioner kroner. Pengene brukes til å utbedre fylkesvei 45 mellom Ålgård og Sirdal.
* Atlanterhavstunnelen AS, forbindelsen mellom Kristiansund og Averøy, tok i 2013 inn 62 millioner kroner i bompenger. Dette selskapet eies ikke bare av Møre og Romsdal fylkeskommune, men også av Nordmøre Energiverk AS, flere banker og private selskaper. Bomstasjonene driftes av BT Signaal.
* Vegfinans AS er et regionalt bompengeselskap eiet av fylkeskommunene Akershus, Buskerud, Hedmark, Oppland, Telemark og Vestfold. Vegfinans AS har 15 heleide datterselskaper i eierfylkene. Styreleder er fylkesrådsleder i Hedmark, Arbeiderparti-politikeren Per Gunnar Sveen.
Nettopp den lokale forankringen med lokalpolitikere i godt betalte styreverv kan bety et vanskelig politisk farvann om samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen ønsker raskt å samle de mange selskapene til ett stort, statlig selskap.
Med bompenger bygges landet
Det er mange bomstasjoner og bompengeselskaper i Norge. Tilsammen tar disse selskapene inn rundt 13 milliarder kroner i året. Denne oversikten over veier med betaling av bompenger er ajourført pr. 12.januar 2015:
* Bomringen Oslo
* Bomringen Bærum, Akershus
* Bomringen Tønsberg, Vestfold
* Bomringen Kristiansand, Vest-Agder.
* Bomringen Nord-Jæren, Rogaland E
* Bomstasjonene på Haugalandet, Rogaland
* Bomstasjonene i Bergen, Hordaland E
* Askøypakken C
* Bomringen Namsos, Nord-Trøndelag E I
* Miljøpakken Trondheim
* Ferjesambandet Flakk–Rørvik
* E6 Trondheim-Stjørdal, Sør-Trøndelag A
– Ranheim bomstasjon
– Leistad bomstasjon
– Hommelvik bomstasjon
* E6 Tingberg
* E6 Svinesundforbindelsen, Østfold
* E6 Moss, Raukerud, Østfoldpakka, Østfold
* E6 Gardermoen-Moelv, Akershus
– Hovinmoen–Dal
– Skaberud–Kolomoen
– Dal–Boksrud
– Boksrud–Minnesund
– Akershus grense – Skaberud
* E16 Bolstad (Vossapakken), Hordaland
* E16 Kløfta-Nybak, Akershus (tidl. Rv2)
* E16 Fønhus-Bagn
* E18 Dalen, Østfoldpakka, Østfold
* E18 Brennmoen, Østfoldpakka, Østfold
* E18 Langåker–Bommestad, Vestfold
* E18 Sky-Langangen, Vestfold
* E18 Gulli-Langåker
– Gulli
– Ramsum
– Fokserød
– Natvall
– Skinmo
– Sky
* E18 Inntjore, Aust-Agder
* E18 Kviksdalen, Aust-Agder
* E18 Østerholtheia, Aust-Agder (Nord)
* E39 Bomstasjonene i Listerpakken, Vest-Agder
* E39 Orkdalsvegen, Sør-Trøndelag
– Thamshamn
– Øysand
* E134 Rullestadjuvet (Åkrafjorden), Hordaland
* Rv7 Sokna-Ørgenvika
* Rv13 Hardangerbrua
* Rv13 Svelgane (Vossapakken), Hordaland
* Rv19 Skoppum, Horten, Vestfold
* Rv23 Oslofjordtunnelen, Akershus/Buskerud
* Rv45 Gjesdal, Rogaland
* Rv80 Strømsnes, Nordland
* Rv80 Vikan, Nordland
* Rv519 Finnøytunnelen, Rogaland
* Fv7 Kvammapakken
– Kjepso ved Alvik
– Steinsdalen (Kvam), Hordaland
* Fv11,12, 14,18,19, 23, 541,542 Bømlopakken
* Fv17 Godøystraumen
* Fv34 Oppland
* Fv43 Kollevoll, Listerpakken, Vest-Agder
* Fv47 T-forbindelsen
* Fv64 Atlanterhavstunnelen, Møre og Romsdal
* Fv71, Rv60 Sykkylvsbrua, Møre og Romsdal
* Fv78 Hjartåsen
* Fv78 Drevja
* Fv78 Toven
* Fv107 Jondalstunnelen
* Fv108 Værstebrua, Ny Kråkerøyforbindelse, Østfold
* Fv108 Kråkerøybrua, gml. Kråkerøyforbindelse, Østfold
* Fv118 Svinesundforbindelsen, gamle E6, Østfold
* Fv128 Fossum, Østfoldpakka, gamle E18, Østfold
* Fv128 Slitu, Østfoldpakka, gamle E18, Østfold C
* Fv255 Fåberg, Prestegård, Gausdalsvegen, Oppland
* Fv312 Skarsmoen
* Fv311 Kambo, Østfoldpakka, Østfold
* Fv315 Lundgård, Gausdalsvegen, Oppland
* Fv544 Halsnøysambandet, Hordaland
* Fv551 Folgefonntunnelen, Hordaland
* Fv566 Osterøybrua, Hordaland
* Fv710,715, 717,755 Fosenpakken Krinsvatn
* Fv714 Laksevegen:
– Valslag
– Våvatnet
* Fv680 Imarsundsambandet, Møre og Romsdal
* Fv858 Ryaforbindelsen