Veiavgifter må øremerkes for det nye utbyggingsselskapet

Aksjon Bedre Vei vil i en serie artikler rette søkelyset mot finansiering og etablering av det statlige utbyggingsselskapet for nye, store og lønnsomme veiprosjekter som Regjeringen har sagt skal etableres i 2015. I denne artikkelen drøftes bruk av bil- og veiavgiftet som en del av finansieringsgrunnlaget.

Det er viktig at det kommende utbyggingsselskapet får nok midler. ABV mener det bør investeres 500 milliarder kroner for at Norge skal få et tilfredsstillende hovedveinett som binder landet sammen. En solid og ikke minst forutsigbar finansiering av det kommende utbyggingsselskapet vil sikre at store veiprosjekter – som E134, E39, E18 og E6 – kan planlegges og bygges sammenhengende og helhetlig innenfor fastsatte tidsrammer. Dette vil gi oss mye mer vei for pengene, mener Aksjon Bedre Vei, og viser til beregninger der det fremgår at stykkevis og delt utbygging øker totalkostnadene med 20–25 prosent.

Vi må tenke nytt

Styremedlem i Aksjon Bedre Vei, professor Dag Bjørnland, påpeker at en mulighet er å øremerke deler av bilavgiftene til det nye selskapet.
– Diskusjon om bruk av deler av avgiftene til finansiering av anlegg og vedlikehold har hundre års historie bak seg. I Norge har myndighetene vært lite lydhøre for andre argumenter enn at staten trenger penger, i motsetning til myndighetene i Danmark og Sverige. Tiden er nå inne til å tenke nytt. Det er viktig at det nye selskapet sikres solid finansiering. Og finansieringen må gjøres forutsigbar, og i minst mulig grad knyttes til behandlingen av statsbudsjettet fra år til år. Jeg vil tro at de fleste bilister vil være enig i at det er viktig at deler av motorvognavgiftene faktisk øremerkes veitiltak, sier Bjørnland, og fortsetter:
– Flere avgifter kan selvsagt øremerkes, men i denne artikkelen vurderer vi drivstoffavgiften og årsavgiften som interessante  muligheter. Drivstoffavgiften er relatert til bruken av vei og burde derfor egne seg godt til å finansiere utbyggingsselskapet. Ved en drivstoffpris på 14 kroner per liter og 50 prosent drivstoffavgift tar staten inn 7 kroner per liter. Det kan argumenteres for at i alle fall halvparten av dette bør tilflyte utbyggingsselskapet.

Øremerket årsavgift

– Årsavgiften er knyttet til å eie bil. Det kan argumenteres for at en slik avgift, som alle bileierne betaler – i fremtiden sannsynligvis sammen med bilforsikringen – bør kunne aksepteres som rimelig grunnlag for finansiering av nye store utbyggingsprosjekter. Så får vi ta en debatt om hele eller deler av årsavgiften skal øremerkes, sier Dag Bjørnland.

50 milliarder i avgifter

Staten tar inn enorme summer fra de ulike bil- og veiavgiftene. Mye mer enn det som faktisk brukes hvert år til vedlikehold og investeringer i nye veier. De norske bil- og veiavgiftene fordeler seg slik: (Alle tall i millioner kroner):

Tabell bilavgifterUt fra disse tallene vil utbyggingsselskapet for 2015 kunne bli tilført vel 8 milliarder kroner av drivstoffavgiftene (da har vi holdt CO2-avgiften utenfor) og vel 10 milliarder kroner fra årsavgiften. Til sammenligning brukes det i 2015 vel 26 milliarder kroner til riksvei-investeringer. 3,1 milliarder kroner går til drift (brøyting, strøing etc.), og 2,9 milliarder kroner brukes til vedlikehold av riksveiene.

Professor Dag Bjørnland mener Regjeringens nye veiutbyggingsselskap, som skal etableres nå i 2015, må sikres en solid finansiering.
Professor Dag Bjørnland mener Regjeringens nye veiutbyggingsselskap, som skal etableres nå i 2015, må sikres en solid finansiering.
20 000 kroner i året!

Ser vi nøye på bensinavgiften, finner vi fort ut at det ikke er lite staten får fra den enkelte bilist. 2015-satsene for bensinavgift slår ut slik: Hvis du for eksempel bruker 1500 liter bensin i året, vil du betale en bensinavgift på 7305 kroner, og en CO2-avgift på 1425 kroner. Med en gjennomsnittspris på 13 kroner literen vil du dessuten betale 3900 kroner i merverdiavgift. Totalt blir dette 12 630 kroner i bensinavgift. I tillegg kommer årsavgiften, for bensinbiler 3060 kroner. Dessuten må bilisten betale bompenger på arbeidsreiser og fritidsreiser. For mange kan derfor de totale, årlige bilavgiftene komme opp i 20 000 kroner!

Veksten i antall biler og etablering av nye bompengestrekninger medfører at statens totale inntekter fra bil- og veiavgiftene vil vokse i årene som kommer. Enkelte avgifter og avgiftssatser kan bli justert, men det finnes knapt noen som tror på en reduksjon totalt sett. Det ser ut til å være politisk konsensus om at bil og bilkjøring er lukrative skatteobjekter – sett med statens øyne. Om ikke så mange år bidrar kanskje bilistene med 100 milliarder kroner til statskassen hvert år! Motorvognavgiftene er langt viktigere for statskassen enn avgiftene på alkohol og tobakk, som i år bidrar med henholdsvis 12,6 og 7,2 milliarder kroner.
Et annet moment er at nye avgifter kan komme, selv om det sies at de er midlertidige. Husk bare dette: En av de største inntektskildene til staten, engangsavgiften, ble innført som en midlertidig avgift i februar 1955! Det er ellers vanlig å se når man leser om bilavgiftenes historie at en avgift til å begynne med blir kalt midlertidig, ekstraordinær, relatert til veislitasje eller andre retoriske formuleringer, for etter noen år å bli en ordinær avgift for finansiering av statlige utgifter.

I neste artikkel vil vi vurdere ordningen med bompenger.

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Stor støtte til Frps ønske om å bruke mer oljepenger for å finansiere samferdselsprosjekter
Selv om Frp er eneste parti som nå tar til orde for å finansiere samferdselsprosjekter med økt bruk av oljepenger, deler nesten én av tre Frps syn.
aftenposten.no 08.06.19 
Sps nestleder mener nullvekstmålet for biltrafikk i byer er meningsløst
Sps nestleder Ola Borten Moe støtter Frps krav om å skrote nullvekstmålet for biltrafikk, men mener Frps og samferdselsministeren ikke kan løpe fra ansvaret for de høye bompengeandelene i bypakkene.
aftenposten.no 07.06.19 
Ropstad åpen for å justere byvekstavtaler
KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad ser fram til å høre Frps bomløsninger og er åpen for å justere byvekstavtaler som har gitt stor bompengebelastning lokalt.
abcnyheter.no 07.06.19
Hvorfor i all verden skal Oljefondet spares til kommende generasjoner?
Oljefondet har ingen direkte tilknytning til pensjonsforpliktelsene.
aftenposten.no 06.05.19 
Solberg om bompenger: Ingen enkle løsninger
De fire regjeringspartienes ledere starter nå drøftelser om Frps harde krav til kutt i bompengeutgiftene. Statsministeren tror det blir krevende å bli enig.
abcnyheter.no 06.06.19 
Bompenge-debatten sett med finske øyne
Å følge med på bompenge-debatten er ganske surrealistisk for meg som har finsk bakgrunn.
nettavisen.no 05.06.19