Trasé via Rauland og arm til Bergen har avgjørende betydning for ny E134

Norsk næringsliv og nordmenn flest vil kunne nyte godt av en vei av høy standard mellom Østlandet og Vestlandet, en hovedforbindelse som binder sammen områder med tre millioner innbyggere og tyngden av landets industri. Vel å merke – hvis politikerne legger overordnede nasjonale hensyn til grunn når de velger hvordan en fremtidig E134 skal bygges ut.

DAG BJØRLAND, professor em. i samferdsel og logistikk
STEIN FYKSEN, tidligere prosjektdirektør i Statens vegvesen og leder av Vegdirektoratets planavdeling
KNUT SELBERG, sivilarkitekt og planlegger MNAL, professor em. i vei og trafikkmiljø
ERLING SÆTHER, dir. næringspolitikk, NHO transport og logistikk
IVAR SØRLIE, sivilingeniør og cand. oecon, tidligere samferdselssjef og instituttleder ved Transportøkonomisk institutt

Men E134 kan også ende opp i rekken av underskuddsprosjekter og forspilte muligheter. Dette vil være konsekvensen om regjeringen og Stortinget nok en gang lar seg lede av særinteresser og politiske pressgrupper.

Det er særlig to valg som vil avgjøre hva slags vei E134 skal bli. Det ene gjelder hvordan veien legges gjennom Telemark. Statens vegvesen (SVV) har anbefalt at dagens lange omvei om Seljord erstattes av en ny trasé fra Gvammen til Vågsli over Rauland. Denne løsningen blir hele 31 km kortere enn en utbedret vei om Seljord, og er beregnet til å gi samfunnet en positiv nytteverdi på tolv milliarder kroner. Til sammenligning: Seljord-alternativet har en lønnsomhet på minus én milliard kroner. Velges denne omveien, betyr det altså tretten milliarder i tapt nytteverdi.

Oslo–Bergen

Det andre valget gjelder om E134 skal begrenses til å være en vei mellom Haugesund/Rogaland og Oslo/Østlandet, eller om den i tillegg skal få en arm til Bergen – en arm som gjør E134 til hovedforbindelsen østover for hele Vestlandet sør for Sognefjorden. En slik løsning gir et langt høyere trafikkgrunnlag enn noe alternativ. I tillegg vil dette bli korteste og raskeste vei mellom Oslo og Bergen, med nær hundre prosent vintersikkerhet, og med små høydeforskjeller og dermed lavere utslipp av klimagasser, særlig fra tungtrafikken.

Ut fra dette er det meget foruroligende at sterke krefter nå motarbeider både bergensarm og utretting av omveien i Telemark. Om de vinner frem betyr dette at E134 reduseres fra en effektiv hovedåre med positiv nytteverdi på 26 milliarder kroner til en vei med betydelig lavere standard og nytte på minus én milliard. På toppen av dette kommer kostnadene ved den ekstra traseen som da må bygges for å gi Bergen og Hordaland en noenlunde vintersikker forbindelse til Østlandet. Her er det Rv7 over Hardangervidda og Rv52 via Hemsedal som er aktuelle, med anslått samfunnslønnsomhet på henholdsvis minus 12 og minus 14 milliarder.

Lokalinteresser

Hordaland Høyre har, ut fra svært lokale hensyn, fått partiet sentralt til å gå inn for Rv7 over Hardangervidda. Etter press fra Høyre har regjeringen så satt foten ned for SVVs ønske om en konseptvalgutredning for bergensarmen, på tvers av etatens faglige integritet. De to stortingsrepresentantene Solveig Sundbø Abrahamsen (Telemark) og Torill Eidsheim (Hordaland), begge fra Høyre, støtter regjeringens beslutning i et innlegg som for en tid siden ble publisert i en rekke aviser: ”At regjeringa har sagt at den vil vente med å utgreie arm til Bergen handlar om ressursbruk. Det betyr at pengar og planinnsats no kan gå til oppgradering av dagens E134-trase,” skriver de.

Nå vil nok de fleste andre mene at det hverken er lurt eller god ressursbruk å oppgradere dagens E134-trasé før man har klargjort premissene for utbyggingen av denne sørlige øst–vest-forbindelsen. Og her er altså både bergensarm og utretting i Telemark avgjørende for trafikkgrunnlag, veistandard og samfunnsmessig nytteverdi. Det er derfor grunn til å tro at motstanden mot å bruke ressurser på en konseptvalgutredning handler om noe helt annet: Det gjelder å få vedtatt Rv7 over Hardangervidda som hovedvei fra Bergen til Østlandet før det blir altfor tydelig at E134 med arm er et bedre alternativ i et nasjonalt perspektiv. Denne forbindelsen og Rv7 over Hardangervidda ligger for nær hverandre til at det er aktuelt å bygge ut begge som øst–vest-hovedveier, så da kan det jo være fristende å ty til noen knep.

Knep

Et annet av disse knepene er forøvrig å skrive at i ”fleire innlegg lokalt og regionalt kjem Vegforum Øst–Vest, med til dels kraftige utfall mot Høgre og regjeringa for å ha fatta nettopp denne avgjerda om at E134 skal vera ein av to hovudvegar mellom aust- og vestlandet.” Det ville være oppsiktsvekkende om de to stortingsrepresentantene ikke har fått med seg at Vegforum Øst–Vests virksomhet er konsentrert nettopp om å få realisert E134 som en av to hovedveier mellom øst og vest så fort som mulig. Men forumet er også opptatt av at dette skal bli en hovedvei med optimale egenskaper og høyest mulig samfunnsnytte. Det er her Vegforum Øst–Vest og de to høyrepolitikerne skiller lag.

Også kampen for å beholde omveien om Seljord er i full gang. Blant annet har Ketil Kvaale i Vest-Telemark Blad for 1. mars forsøkt å bagatellisere fordelene ved å rette ut veien ved å lansere sin egen vri på Seljord-svingen. Han mener blant annet at den unødvendige ekstra kjøretiden kan reduseres til 13 minutter. Da må man kjøre fort, men ham om det. Det skal uansett gjennomføres en konseptvalgutredning for E134 gjennom Telemark, og det er liten grunn til å tro konklusjonene her blir nevneverdig annerledes enn i SVVs rapport. Vår hovedinnvending mot Kvaales argumentasjon er imidlertid at han ignorerer det nasjonale perspektivet, og enøyd ser til særinteresser i Seljord og et par andre bygder. Uansett hvor en vei blir lagt vil det være mer til fordel for noen lokalsamfunn enn for andre, og Norge er fullt av eksempler på dyre og dårlige trasévalg som resultat av effektiv lokal lobbyvirksomhet og politisk hestehandel. Nå må alle gode krefter gå sammen om å hindre at E134 blir nok et slikt tilfelle, og arbeide for at helhetlige nasjonale hensyn får være bestemmende.

Berettigede krav

En helt annen sak er at mange lokalsamfunn uansett vil ha berettigede krav om bedre vei. Derfor må også ruter som ikke når opp som nasjonale hovedferdselsårer moderniseres og oppgraderes, og mange steder må det bygges gode lokale tilførselsveier til hovedveiene. Som strekningen Gvammen–Århus. Den er allerede under bygging, og vil gi Seljord en rask og svært bra tilknytning til en fremtidig E134 over Rauland. Et faktum som understreker det absurde i kravet om at hele trafikken mellom øst og vest skal måtte kjøre tre mils omvei av hensyn til næringsinteressene langs Seljordstrondi.

 

 

 

2 hendelser på “Trasé via Rauland og arm til Bergen har avgjørende betydning for ny E134”

  1. Tilbakeping: Bergen Odda Raskeste Vei – CATPEN

  2. Tilbakeping: Bergen Odda Raskeste Vei – TOPMUD

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Utreder verdens lengste flytebru på E39
Aas-Jakobsen, COWI og Multiconsult med Johs Holt skal bistå Statens vegvesen med å finne den mest fordelaktige bruløsningen på E39 over Bjørnafjorden i Hordaland. Dette arbeidet skal gjøres i parallell med en annen, uavhengig prosjekteringsgruppe. Den planlagte flytebrua på 5 km blir verdens lengste.
ntbinfo.no 09.11.18 
Nye Veier vil bygge verdens mest klimaeffektive veistrekning
Nye Veier skal i samarbeid med ZERO realisere verdens mest klimaeffektive veistrekning.
bygg.no 09.11.18 
Norconsult og Olav Olsen får stort fjordkryssingsoppdrag
Arbeidsfellesskapet etablert av Norconsult AS og Dr.techn. Olav Olsen AS signerte 8. november en kontrakt på «Konseptutredning flytebru E39 Bjørnafjorden». Kryssingen er en del av fergefri E39 og ligger på strekningen Stord – Os.
mynewsdesk.com 09.11.18 
Uansvarlig bilavgiftspolitikk
Kristelig Folkeparti setter arbeidsplasser på spill og sender i tillegg en ny regning til distriktene. Å foreslå å øke bilavgiftene med over to milliarder kroner er uansvarlig i dagens situasjon. Dette vil redusere bilsalget og det er bare i teorien at dette vil føre til mer inntekter til staten, ikke i praksis.
ntbinfo.no 09.11.18 
Riksvei 23 blir Europavei
Riksvei 23 mellom Vassum i Akershus og Lier i Buskerud blir en del av E134. Strekningen bytter navn fra rv. 23 til E134. De første skiltene er på plass fra mandag 12. november
vegvesen.no 08.11.18 
Fra kyst til marked
Hvert år går det over 50 000 vogntog med sjømat på veiene i Nord-Norge. I tillegg kommer transport fra viktige næringer innen blant annet mineral, skogbruk, jordbruk og kraftforedlende industri. Infrastrukturen i Norge må utvikles sånn at det skapes flere arbeidsplasser og støtter næringsutvikling.
an.no 08.11.18