Har Høyre bestemt seg for Rv7 over Hardangervidda som hovedvei mellom øst og vest, i tillegg til E134? Flere Høyre-politikere, blant dem leder for Transport- og kommunikasjonskomiteen Nikolai Astrup, bedyrer at avgjørelsen ikke er tatt. Formelt sett er dette riktig. Men virkeligheten er at partiet manipulerer bort det beste og mest lønnsomme alternativet.
Av Knut Olaf Sunde og Erik Grieg Riisnæs
Det er vel og bra at regjeringen vil ha E134 over Haukeli som hovedvei mellom Østlandet og Vestlandet. Men det finnes to varianter av denne veiløsningen. Den ene begrenser seg til å betjene Vestlandet sør for Hardangerfjorden, slik E134 gjør i dag. Den andre varianter forutsetter at E134 får en forgrening fra et punkt nær Odda, med én arm mot Rogaland, en annen mot Hordaland og Bergen. Med denne forgreningen blir E134 en effektiv hovedforbindelse østover for hele Vestlandet sør for Sognefjorden. Statens vegvesen (SVV) fastslår i Utredning om forbindelser mellom Østlandet og Vestlandet, et omfattende dokument laget på oppdrag fra Samferdselsdepartementet, at den samfunnsmessige nytteverdien av E134 øker fra 12 milliarder kroner til 26 milliarder hvis bergensarmen bygges. Dette må sees i forhold til at alternativene over Hardangervidda (Rv7) og Hemsedal (Rv52) er anslått til å gi negativ avkastning, henholdsvis minus 12 og minus 14 milliarder kroner.
E134 over Haukeli med arm er altså 38 milliarder kroner mer lønnsom enn Rv7. Samtidig vil denne løsningen – forutsatt et rasjonelt trasévalg i Telemark – være kortere enn veien over Hardangervidda i både kilometer og kjøretid. Høydeforskjellene er mindre, noe som gir lavere drivstofforbruk og redusert utslipp av klimagasser. Dessuten vil veien være helt vintersikker, og den vil få et langt større trafikkgrunnlag enn noe alternativ. Dermed kan den bygges med vesentlig høyere veistandard.
Hindrer rasjonell helhetsløsning
Det er på det rene at armen fra E134 og Rv7 vil ligge for nær hverandre til at begge kan bli hovedforbindelser til Bergen. Velges den sistnevnte, betyr dette at bergensarmen bortfaller. Samtidig blir også Rv52 gjennom Hemsedal uaktuell som en ny nordlig hovedforbindelse. Også dette er beklagelig, for med en fremtidig utbygging av Rv5 vil Rv52 bli korteste vei mellom det sentrale Østlandsområdet og Sogn og Fjordane og Sunnmøre.
Et valg av Rv7 vil altså hindre den i særklasse mest rasjonelle og samfunnsøkonomisk lønnsomste helhetsløsningen: E134 med bergensarm i sør og Rv52/Rv5 i nord vil knytte Bergen og hele Vestlandet sammen med Oslo og hele Østlandet. Dette er en løsning som også åpner for at Rv7 kan få en oppgradering som tilgodeser lokale behov, uten at det blir nødvendig å ødelegge veien som turistattraksjon med milevis av tunnel under Hardangervidda.
Manipulasjon
Argumentene for SVVs anbefaling av bergensarm skaper åpenbart problemer for dem som av ulike årsaker likevel vil ha Rv7. Blant disse har Høyre i Hordaland og Bergen en fremtredende plass. Og fylkespartiet har tydeligvis oppnådd betydelig gjennomslag i stortingsgruppen, og i neste omgang i regjeringen – som ser ut til å ha iverksatt en manipulasjon for å fremme Rv7. Det er i hvert fall vanskelig å forstå regjeringens konklusjoner på SVVs omfattende rapport annerledes: Her forordnes nye utredninger av de allerede grundig utredede alternativene Rv7 og Rv52. Samtidig setter regjeringen en stopper for SVVs ønske om en konseptvalgutredning for bergensarmen, nødvendig for å vurdere de ulike traséalternativene som foreligger. ”En slik arm ligger … såpass langt frem i tid at det ikke er hensiktsmessig å konsekvensutrede den nå,” fremholder Nikolai Astrup. Og andre høyrepolitikere har brukt omtrent samme formulering.
Bergensarm på sidelinjen
Det vil si at partiet vil at regjeringen skal velge mellom tre mulige hovedveiforbindelser hvorav to er dobbelt utredet, mens den tredje og i særklasse mest lønnsomme skal utredes i fremtiden, etter at valget er tatt. Dette gir ingen mening, medmindre målet er å fremtvinge en situasjon der Hardangervidda og Hemsedal er de eneste reelle alternativene. Og da er det grunn til å tro at Rv7 vinner frem, løsningen er jo allerede isolert sett beregnet som mer lønnsom enn Rv52.
Det er nedslående at lokale særinteresser ser ut til å få Høyre med på en avgjørelse som vil være et av de største feilgrep i nyere norsk samferdselshistorie. Vi får bare krysse fingrene for at insisteringen på at partiet ikke har tatt endelig standpunkt betyr at det kan være håp om en revurdering, slik at også bergensarmen får sin konseptvalgutredning før beslutningen tas. Da ville Høyre som veipolitisk parti fremstå som litt mer gjenkjennelig enn det gjør i dag.
Innlegget er også publisert i Vest-Telemark Blad 28.07.16 og Hardanger Folkeblad 29.07.16
