Bylogistikk

Bylogistikk – nyorientering må til

Distribusjon av varer i byene mangler planer både når det gjelder bruk av veinettet og bygater, terminal- forhold og mottaksforhold hos varekjøpere. Det er imidlertid klart at biltrafikk i byer vil bli stilt over- for både restriktive tiltak i form av lavutslippssoner og redusert parkeringstilbud. Da er det viktig å ivareta varedistribusjonens rolle fordi dens mobilitet jo er like viktig som mobiliteten i person- transporten.

  • Varedistribusjon i byer kan inkluderes i de såkalte bymiljøavtalene eller byutviklingsavtalene som nå inneholder en stor statlig ramme for de ni største byene.
  • Tiltak for varedistribusjon i bymiljøavtalene kan være å bedre leveringsforhold gjennom flere lossepunkter i gatene, slik at distribusjonsbiler ikke må ty til brudd på skiltbestemmelsene for å levere varer.
  • Det bør også stilles krav til leveringsforhold hos varemottakere, for eksempel i form av krav til felles varemottak i kjøpesentre.
  • Plan- og bygningsloven sammen med forskrifter og veiledere kan bidra til en mer effektiv vare- distribusjon i byene.
  • I bymiljøavtalene bør det inspireres til mer «kollektiv godstransport», det vil si at andelen samlastet gods i bilene bør økes på bekostning av en mer ineffektiv egentransport.

Mer om bylogistikk

Nasjonal Transportplan har til nå vært en utbyggingsplan for riksveier og jernbane, selv om den også omhandler sjø-, flytransport. I årets NTP-revisjon har imidlertid godstransportens rolle og miljø- dimensjonen fått mer fokus.

Godstransportanalysene handler bare om langdistansetransport med sjø, bane og bil.

Distribusjon av varer i byområder er ikke omhandlet til nå. Etatenes planforslag signaliserer behov for mer kunnskapsinnhenting om bylogistikk.

Distribusjon av varer i byene mangler planer både når det gjelder bruk av veinettet og bygater, terminalforhold og mottaksforhold hos varekjøpere.

Biltrafikk i byer vil bli stilt ovenfor både restriktive tiltak i form av lavutslippssoner, redusert parkeringstilbud til fordel for flere kollektivfelt og sykkelfelt. Det blir større konkurranse om til- gjengelig areal. Da er det viktig å ivareta varedistribusjonens rolle fordi dens mobilitet jo er like viktig som mobiliteten i persontransporten.

I Oslo vil de fleste parkeringsplasser på gateplan bli fjernet fra sommeren 2017 innenfor ring 1, dette til fordel for sykkelfelt og kollektivfelt. Bymyndighetene utvikler sammen med logistikknæringen svar på hvordan hensynet til varedistribusjon skal ivaretas når det blir gjennomført en helt ny design av gaterommet. I realiteten innebærer det et behov for prioritering av varedistribusjonen på bekostning av personbilen.
Illustrasjonen viser hvordan det tenkes opprettet et stort antall laste- og lossesoner for godsbiler for en mer effektiv varelevering til butikker og øvrig næringsliv i byen.

Målinger som er gjort både av TØI, SSB og andre viser at varetransporten utføres for en stor del med såkalt «egentransport», det vil si kjøretøyer som disponeres eksklusivt av vareleverandører og som kun kjører eget gods. Fyllingsgraden for egentransport er av SSB oppgitt til 43 prosent. Tilsvarende fyllingsgrad for «samlastede biler», det vil si godstrafikk som samler mange kunders varer i samme bil (kollektiv godstransport,) er langt høyere.

Bylogistikken kan utvikles gjennom mange tiltak:

Varedistribusjon i byer kan inkluderes i de såkalte bymiljøavtalene eller byutviklingsavtalene som nå inneholder en stor statlig ramme for de ni største byene. Avtalene har som mål å bedre mobiliteten for persontransporten gjennom endring av transportmiddelfordelingen for personbil- og kollektivtrafikk- bruk samt å øke sykkel- og gangeandelen.

Tiltak for varedistribusjon i bymiljøavtalene kan være å bedre leveringsforhold gjennom flere lossepunkter i gatene, slik at distribusjonsbiler ikke må ty til brudd på skiltbestemmelsene for å levere varer. Det er bare et mindre antall kjøpesentre i landet som har felles varemottak. I Statens vegvesens studie av varetransport i byer (rapport 04/2008 Berg, Grønland, Bø, Sølvsberg) fremgår det at kjøpesentre med felles og betjent varemottak er vareleveringene dobbelt så effektive i forhold til sentre uten eget varemottak.

Det bør også stilles krav til leveringsforhold hos varemottakere for eksempel i form av krav til felles varemottak i kjøpesentre i stedet for som nå, hvor sjåfører må levere til alle butikkene inne på sentrene med jekketralle. Det finnes gode veiledninger gode distribusjonsløsninger. Et eksempel er Bransjestandard for varelevering som næringslivet selv har utviklet.

Plan- og bygningsloven sammen med forskrifter og veiledere kan bidra til en mer effektiv varedistribusjon i byene.

I bymiljøavtalene bør det inspireres til mer «kollektiv godstransport», det vil si at andelen samlastet gods i bilene bør økes på bekostning av en mer ineffektiv egentransport. Fordi frakten stort sett er inkludert i vareprisen har varemottakerne ingen insitamenter til å effektivisere varedistribusjonen. Effekten av en bedre måte organisere varekjøp på kan illustreres slik:


Nåsituasjon


Nysituasjon

Les mer om hva OBV mener om bylogistikk her.