OBVs forslag til veiklasser

STANDARDER OG OBVS FORSLAG TIL VEIKLASSER

Kostnadstallene i OBVs forslag i veiklasser er gjennomsnittlige basert på erfaringstall og justert med potensial for mer effektiv veibygging. Usikkerheten kan grovt anslås til +/- 40 %.

FM: forsterket midtoppmerking MR: midtrekkverk
ÅDT: Årsdøgntrafikk

Vegnormalene beskriver standardkrav for utforming av offentlige veIer, tunneler, broer og gater. Kravene til utforming er i vegnormalene differensiert mellom

  1. Nasjonale hovedveier
  2. øvrige hovedveier
  3. lokale veier og gater

OBV fokuserer på det nasjonale hovedveinettet. Ny veinormal var på høring i 2017. Veiklassene vi foreslår her er en optimalisert versjon av vårt høringssvar. Vegdirektoratet etterspurte synspunkter bl.a på muligheten for en enklere firefeltsveI som en variant av dimensjoneringsklasse H2 for ÅDT 6–12 000.

Høringsutgaven opp til
H1: 2 felt, 9 m bredde (unntaksvis 7,5 m), HR 300, 80 km/t, ÅDT 0 – 6 000. (stedvis 90 km/t ved ÅDT < 4 000).
H2: 2+1 felt, 12,5/15 m bredde, HR 400, 90 km/t, ÅDT 6 – 12 000.
H3: 2+2 felt, 23 m bredde, HR 800, 110 km/t, ÅDT > 12 000.

OBV ønsker to klasser av veigeometri for nasjonale hovedveier. Veinettet vil slik kunne utvikles innen to trasétyper. Veigeometrien må fastlegges tidlig og i et svært langt tidsperspektiv. Veibredden kan bygges på noe kortere sikt og utvides om nødvendig innen fastlagt trasé.

Traseene vil slik stå seg over tid slik at en unngår å måtte bygge nye og marginalt bedre parallelle veger etter bare få tiår. De to geometriske standardene kan er her representert med horisontalkurveradius (HR) på hhv. 450 m og 800 m. Vi kaller den første A. Den muliggjør fartsgrense 90 km/t. Vi kaller den andre B. Den muliggjør fartsgrense 110 km/t. På denne måten oppnås at også mindre trafikkerte nasjonale hovedveger får 90 km/t. Avstandsulempene bør reduseres også på slike veier. Slik utvikles det nasjonale hovedveinettet med minimum 90 km/t fartsgrense.

Vi foreslår fire tverrprofiler H1-4 og altså to geometriklasser A og B. Følgene er hovedmålene:

  1. a) En så stor del av hovedveinettet som mulig utvikles som møtefrie veier av trafikksikkerhetshensyn.
  2. b) Et enkel system for å fastsette traseer som står seg over tid med to klasser for veigeometri. Slik unn-
    går vi stadig nye terrenginngrep og kan heller utvikle veiene i bredden om det skulle bli nødvendig.
  3. c) Generelt legge til rette for høyere hastighet for økt effektivitet , produktivitet og lønnsomhet i infrastrukturen.

H1 tverrprofil 9 m bredde.
HRmin 450 m. 90 km/t. ÅDT 0 – 6000.

H2 tverrprofil 12,5 m bredde.
H2A: HRmin 450 m. 90 km/t. ÅDT (3-) 6 – 12 000.
H2B: HRmin 800 m. 110 km/t. ÅDT (3-) 6 – 12 000.
Ved forbikjøring 3 felt er det H2 på den ene siden av midtrekkverket og H3 på den andre slik at det er 15 m bredde.

H3 tverrprofil 17,5 m bredde.
H3A: HRmin 450 m. 90 km/t. ÅDT 6 – 12 000.
H3B: HRmin 800 m. 110 km/t. ÅDT (6-) 12 – 20 000.

H4 tverrprofil 21,5 m bredde.
HRmin 800 m. 110 km/t. ÅDT > 20 000.

Vi mener det er tilstrekkelig med 21,5 m bredde for H4 og viser til Nye Veiers høringssvar om vegnormalene for begrunnelse.

I det middels til høyt trafikkerte sjiktet med ÅDT 6 – 12 000 og 12 000 – 20 000 foreslår vi to tverr- profiler H2 og H3, begge i de to veigeometriklassene A og B. For intervallet 12 – 20 000 foreslår vi kun H3B brukt.

For intervallet 6 – 12 000 mener vi en skal vurdere veiens sammenbindende funksjon samt kostnads- bildet for valg mellom H2A, H2B eller H3A.

H2A og H2B kan bygges ned mot ÅDT 3000 i særskilte tilfeller.
H3B kan bygges ned mot ÅDT 6000 i særskilte tilfeller.
En bør over visse strekninger tilstrebe også HRmin 800 m for H1, slik at en på lang sikt kan utvikle til H3A eller H3B.

H2, H3 og H4 utformes med planskilte kryss, men H2A og H2B kan ved under ÅDT 4000 i enkelt- tilfeller aksepteres med plankryss.

Scroll to Top