Planlegging og gjennomføring av nye veiprosjekter i Norge tar altfor lang tid, noe som gjør veiutbygging dyrere enn nødvendig. – Antall plan-nivåer må reduseres og frister må overholdes, sier Stein Fyksen, styremedlem i Aksjon Bedre Vei (ABV). Han er dessuten av den oppfatning at Statens vegvesen bør fremme alle planer for riksveger og at kommunedelplaner må vedtas av Samferdselsdepartementet. Etter hans oppfatning er det mulig å redusere planleggingstiden vesentlig dersom det er politisk vilje til å reformere dagens system.
Stein Fyksen, som tidligere var prosjektdirektør i Statens Vegvesen, minner om at dagens arbeidsform er at det på overordnet nivå gjennomføres en konseptvalgutredning (KVU) med tilhørende kvalitetssikring (KS1). Etter plan- og bygningsloven (PBL) skal det deretter utarbeides planprogram, kommune(del)planer, og reguleringsplaner. Etter dette følger en ny kvalitetssikring (KS2), byggeplanlegging og til slutt proposisjon og budsjett, anbud og ekspropriasjon av de nødvendige arealer. Dessuten kommer – midt inne i denne rekken av planer – planlegging for Nasjonal Transportplan (NTP), der de ulike prosjekter prioriteres i forhold til hverandre, med egne prosesser. Dagens måte å arbeide på innebærer forøvrig at ca. 25 ulike offentlige myndigheter har rett til å komme med innsigelser til de ulike planene etter PBL. Utover dette er det selvsagt bred medvirkning fra berørte og interesseorganisasjoner.
Statlige planer nødvendig
– Aksjon Bedre Vei foreslår derfor at alle planforslag om utbygging av riksveier fremmes som en statlig plan. Da bør planleggingen gjennomføres under ett for lengre veistrekninger enn det som er vanlig i dag, sier Stein Fyksen, som også fremhever at kommuneplaner for vei- og jernbaneanlegg må vedtas av Samferdselsdepartementet. Antall plannivåer må reduseres og de gjenværende planprosesser effektiviseres og samordnes. I den sammenheng bør forskrift om konsekvensutredning for reguleringsplaner tas mer i bruk.
– Hvilke deler av planprosessen kan man vurdere å kutte ut?
– I hovedsak er KVU/KS1 en overflødig prosess. Unntak kan være for slike prosjekter som E 39 Kristiansand–Trondheim. Den siste kvalitetssikringen i planprosessen, KS2, som stort sett kvalitetssikrer organisering og kostnadsoverslag, bør bare brukes ved kompliserte veiprosjekter, som for eksempel Bjørvika-utbyggingen og Hardanger-broen, sier Fyksen, som mener enklere veiprosjekter, som E6 gjennom Gudbrandsdalen og E6 gjennom Follo, ikke trengte en slik ytterligere kvalitetssikring.
Tidsfrister må holdes
– Skal vi ha en arbeidsform der hele 25 offentlige myndigheter skal uttale seg om ulike sider ved et veiprosjekt, må det være et krav at de svarfrister som reglene/planprogrammet fastsetter, overholdes, sier Stein Fyksen. Han påpeker at det ofte hender at disse ulike instansene uttaler seg uten å ta hensyn til tidspunktene for formelle frister. – Det er heller ikke så sjelden at slike offentlige myndigheter krever tilleggsutredninger selv om fristene forlengst er passert. Dessuten kan hensynet til befolkningens medvirkning og lokale konflikter få planleggingsprosesser til å gå helt i stå.
– Vi ser også en tendens til at noen organer med innflytelse prøver å få til omkamper om vedtatte løsninger. Nylige eksempler på dette er E6 i Ringebu og E8 mot Tromsø. Prosessen starter på nytt og pengene renner ut. Det skal ikke stikkes under stolen at det i realiteten er de politiske prosesser som er de største tidstyvene i vegplanprosessene. Dette har det vært fokusert altfor lite på i debatten så langt, sier Stein Fyksen. Alt dette viser at det derfor er et stort behov for å reformere en langdryg og kostbar planleggingsprosess, sier Stein Fyksen, som foreslår dette:
– Offentlige myndigheter, herunder kommuner, må forpliktes til å overholde formelle høringsfrister som er forankret i planprogrammet og kjente tidsfrister.
Penger å spare
– Vi i Aksjon Bedre Vei mener det er påkrevet å analysere reformbehovet med det mål at hele planprosessen ved veiprosjekter skal være gjennomført på vesentlig kortere tid enn det som er vanlig i dag. Derfor må det vurderes hvilke planelementer som bør være med og hvordan hele planleggingsprosessen i så fall bør legges opp, sier Fyksen. Og ikke minst hvem som skal fatte hvilke vedtak. Han mener det derfor er et skritt i riktig retning at Samferdselsdepartementet har nedsatt en arbeidsgruppe som er bedt om å foreslå tiltak for å redusere planleggingstiden for veiprosjekter, noe som også påpekes i forslaget til statsbudsjett for 2015. Aksjon Bedre Vei er derfor opptatt av å komme med innspill til denne arbeidsgruppen, påpeker Stein Fyksen.
– Hvor mye kan samfunnet spare på at det gjennomføres en planleggingsreform for Vei-Norge?
– Det er beregnet at de reelle kostnader med å bygge veier har steget med 8 prosent hvert år i perioden 1990-2010. Vårt planleggingssystem er en av flere årsaker til dette. Vi har mange veiprosjekter i milliardklassen, så her er det enorme summer å spare. De pengene kan samfunnet vårt i stedet bruke til å bygge ennå flere og bedre veier, sier Stein Fyksen.
