Aksjon Bedre Vei (ABV) ser med glede at Regjeringen i 2014 tok noen solide grep i retning av en ny og mer realistisk veipolitikk. Så langt –”godkjent” og vel så det til samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen. Men nå blir det spennende å se om han klarer å følge opp i 2015 og årene som kommer. Hvis han innfrir, kan det faktisk hende at Norge er på vei mot å få et moderne samferdselsnett på nivå med sammenlignbare land. Det vil i så fall være et historisk vendepunkt.
I 2014 merket vi oss flere raske og effektive beslutninger i forbindelse med veiprosjekter enn vi har vært vant til. Nyinvesteringene i veinettet økte i ikke ubetydelig grad, og for første gang på mange tiår bevilget Stortinget så mye penger til veivedlikehold at etterslepet i hvert fall ikke vil vokse i 2015. Vel så viktig er det at Regjeringen har satt i gang prosesser for mer grunnleggende reformer i veisektoren.
Nytt utbyggingsselskap
Et nytt og lovende grep fra Regjeringen er etableringen av et eget utbyggingsselskap for vei. Det skal være operativt til våren, og formålet er å ta seg av de store og samfunnsøkonomisk lønnsomme hovedveiprosjektene. Regjeringen har antydet at virksomheten delvis skal finansieres med noe av avkastningen fra Statens pensjonsfond utland, muligens med øremerkede veiavgifter, dessuten med bompenger, og med privat finansiering gjennom OPS hvis Høyre får det som partiet vil. Dessuten har Regjeringen foreslått at utbyggingsselskapet skal kunne ta opp lån med statsgaranti.
Når det gjelder veiavgifter er det liten støtte hos folk flest for at pengene bare skal forsvinne i “det store sluket” i statsbudsjettet. ABV mener avgiftene etterhvert og i størst mulig grad bør øremerkes til veiformål. ABV er imidlertid ikke tilhenger av finansiering gjennom OPS – som egentlig bare er en fordyrende “avbetalingsløsning”. Avbetaling er en ordning for den som er pengelens, og det er så visst ikke problemet for den norske staten.
Det stivbente monsteret
Etter vår mening bør finansminister Siv Jensen ta et oppgjør med det maktglade og stivbente miljøet av sosialøkonomer i Finansdepartementet, et miljø som gjennom årtier har motarbeidet bevilgninger til veiformål. Her har man sett på denne type bevilgninger som forbruk, og ikke som investeringer i Norges framtid. Dette har sammenheng med at de samme økonomene har holdt seg med beregningsprinsipper for samfunnsmessig avkastning som er lite realistiske, og ulike dem man bruker i andre land. Reglene har faktisk vært slik utformet at det knapt finnes én lønnsom veistrekning i Norge. Men dette miljøet har beklageligvis hatt sterkt gjennomslag overfor de fleste samferdselsministrene i nyere tid, noe som er en vesentlig del av årsaken til at Norge ikke har fått et hovedveinett på linje med andre moderne land. Allerede den rødgrønne regjeringen satte i gang et arbeid for å reformere beregningsprinsippene. Nå er det viktig at den blåblå følger opp dette.
Flaskehalser må fjernes!
Like positivt som økede bevilgninger er det etter ABVs mening at Regjeringen satser på at nye veiprosjekter skal bygges mer effektivt, fullfinansiert og helhetlig – ikke stykkevis og delt, slik det har vært vanlig her i landet. Nå gjelder det at Regjeringen klarer å få gjennomslag også for effektive planleggingsprosesser styrt av overordnede mål. En slik reform vil forutsette at mulighetene for å få gjennomslag for lokale særinteresser reduseres. Det må også etableres et bedre system med koordinering av høringsuttalelser fra de ulike statlige organer. Dette er viktig for å unngå forsinkelser og hindre de mange “omkampene” som hittil har vært en uunngåelig kilde til forsinkelser i utbyggingsprosjektene.
100 milliarder i nytt fond
ABV ser det som positivt at Regjeringen har etablert et såkalt Infrastrukturfond, som etter hvert skal få en fondskapital på 100 milliarder kroner. Fondet skal bygges opp over inntil 5 år, og hittil er 70 milliarder kroner bevilget. Avkastningen av dette fondet skal øremerkes drift og vedlikehold av veiene. En bra begynnelse, men en årlig avkastning på to–tre prosent av 100 milliarder koner blir ikke mer enn to–tre milliarder. Et pent beløp, men langt fra nok til å gjøre den store forskjellen. ABV mener derfor at Regjeringen bør vurdere å bygge opp et langt større fond.
Motorveiplan underveis
Regjeringen har også annonsert at den vil fremlegge en samlet plan for et hovedveinett som binder større byer og tettsteder over hele landet sammen. Denne planen bør kunne være et godt verktøy for det nye utbyggingsselskapet, og ABV forventer at arbeidet blir prioritert. Se ellers ABVs forslag til veiplan.
Den korteste vei mellom øst og vest
Statens vegvesen fremlegger sin utredning om ny hovedvei mellom Østlandet og Vestlandet på en pressekonferanse den 21. januar. Det er imidlertid lite trolig at Regjeringen vil komme med noen konklusjon før til høsten.
ABV er tilhenger av store utbedringer både på RV7 og E16. Men vi krysser fingrene for at Statens vegvesen løfter blikket, og ikke begrenser seg til nærsynt fremskriving av eksisterende tall for årsdøgntrafikk. I dette tilfellet er en fremtidsrettet planlegging avhengig av at man ser at veivalget i seg selv kan endre hele premissgrunnlaget. Og her er det ett alternativ som stiller i særklasse: Traseforslaget E134 Miljøvegen, lansert av Vegforum Øst–Vest, er kortest og raskest, det har minst høydeforskjell og høyest vintersikkerhet. Og ikke minst, det blir en hovedvei som knytter Oslo-regionen og Grenland sammen med Bergen, Haugesund og Stavanger, det vil si en direkte forbindelse mellom de mest folkerike og produktive områdene i landet. Dermed får man et trafikkgrunnlag i en helt annen størrelsesorden enn for noe annet alternativ, og grunnlag for gjennomgående firefelts motorvei. Veien vil også bli det naturlige hovedvalget mellom øst og vest for transportnæringen.
Hvis Statens vegvesen skulle bomme her — det har skjedd før — må statsråden skjære igjennom kortsiktige løsninger og treffe et fremtidsrettet valg til landets beste. Det vil skaffe ham en varig plass i norsk samferdselshistorie!
