Det største feilgrepet i nyere samferdselshistorie!

Nær 40 milliarder kroner dårligere samfunnsøkonomisk lønnsomhet enn beste alternativ: Dette er resultatet hvis regjeringen vinner frem i valget av nye hovedveier mellom Østlandet og Vestlandet. Høyre er pådriveren for at fremtidens trafikk mellom Bergen og Oslo skal gå over Hardangervidda, og vil at potensialet i E134 med forgrening til Bergen skal stå uutnyttet. Opprinnelig sto alle fylkespartiene i Hordaland på samme linje. Siden har de snudd, ett etter ett. Nå er Høyre nesten alene igjen på vidda.

Det var mange som ble skuffet da regjeringen 18. desember i fjor presenterte sine konklusjoner på Utredning om forbindelser mellom Østlandet og Vestlandet, et omfattende dokument utarbeidet av Statens vegvesen (SVV) på oppdrag fra Samferdselsdepartementet. Det er ukontroversielt at regjeringen, i likhet med SVV, konkluderte med at E134 over Haukeli skal bli den ene hovedforbindelsen. Det overraskende var kravet om enda mer utredning av Rv7 over Hardangervidda og Rv52 via Hemsedal, tross SVV-rapportens grundige analyser og klare konklusjoner for begge alternativer. Og direkte foruroligende blir det når regjeringen samtidig setter bom for SVVs ønske om en konseptvalgutredning for en arm fra E134 ved Odda til Bergen (Hordalandsdiagonalen). Det betyr at store muligheter kan gå tapt: Armen vil i følge SVV øke E134s samfunnsøkonomiske lønnsomhet med 14 milliarder kroner, fra pluss 12 milliarder uten arm til totalt pluss 26 milliarder kroner med. I dag finnes knapt finnes noe annet norsk veiprosjekt med tilsvarende høy avkastning. Og tallene må sees i sammenheng med at alternativene over Hardangervidda (Rv7) og Hemsedal (Rv52) er anslått til å gi en avkastning på henholdsvis minus 12 og minus 14 milliarder kroner. Det betyr at E134 over Haukeli med Hordalandsdiagonalen er nær 40 milliarder kroner mer lønnsom enn løsningen Høyre helst vil ha.

Kortest, raskest og sikrest til Bergen

Årsaken til at Hordalandsdiagonalen langt mer enn dobler avkastningen av E134 er at denne ellers vil være øst–vest-forbindelse bare for Rogaland og de sørlige delene av Vestlandet. Med arm blir imidlertid veien over Haukeli også den korteste, raskeste og sikreste forbindelsen mot øst fra Bergen og store områder rundt byen. Når den planlagte fergefrie E39 kommer til vil E134 dermed bli den naturlige hovedveien til Østlandet fra hele området fra Bergen/Midthordland i nord til Stavanger/Nord-Jæren i sør. Med forgreninger også i øst, mot Grenland, Vestfold og videre over Oslofjorden mot Sverige og kontinentet, vil E134 dermed betjene områder med tre millioner innbyggere, dessuten tyngden av Norges næringsliv.

Ga etter for press

Det er ingen hemmelighet at samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) primært ville ha bergensarmen. Han måtte imidlertid gi tapt for press fra regjeringspartner Høyre, som har satt mye inn på at Rv7 skal bli øst–vest-forbindelse nummer to. Men partiet innser at E134 med bergensarm blir en attraktiv rute for store deler av trafikken til og fra bergensområdet, og at Rv7 vil ligge for nær til at det kan forsvares å bygge ut begge som hovedforbindelser. Derfor må det settes en stopper for armen – ellers vil Rv52 gjennom Hemsedal fremstå som et mer rasjonelt valg enn traseen over Hardangervidda. Kombinert med en fremtidig utbygging av Rv5 vil Rv52 nemlig bli korteste vei mellom det sentrale Østlandsområdet og Sogn og Fjordane og Sunnmøre. Det betyr at E134 med bergensarm og Rv 52/R5 vil gi en totalløsning for å knytte Bergen og hele Vestlandet sammen med Oslo og hele Østlandet, og en løsning som er samfunnsøkonomisk langt mer lønnsom enn alternativet Rv7 over Hardangervidda og E134 uten arm. Men Høyre står fast på sitt – stikk i strid med anbefalingene fra fagorganet SVV.

Få argumenter

Det er kanskje ikke så rart at Hordaland Høyre har programfestet Rv7. Fylkespartier har lang tradisjon for å slåss for lokale særinteresser. Mer interessant er det hva som kan ha fått Høyres stortingsgruppe til å se bort fra overordnede nasjonale hensyn for å fremme disse særinteressene. Argumentene for Rv7 er nemlig påfallende svake. Og de bygger til dels på foreldede premisser – som at Rv7 er korteste kjørestrekning mellom Bergen og Oslo. Slik er det i dag, men E134 med arm og et fornuftig trasévalg gjennom Telemark blir kortere enn både dagens og fremtidens Rv7, samtidig som veien får et trafikkgrunnlag som åpner for at den kan bygges med vesentlig høyere standard enn alternativet over vidda.

Hardangervidda – sett fra innsiden

Det argumenteres også med at beboere og næringsinteresser langs Rv7 har krav på at veien bygges ut og forbedres. Dette er berettigede krav, Rv7 må uansett oppgraderes. Men det betyr ikke at veien må være en del av en hovedforbindelse dimensjonert for all tungtransport mellom Østlandet og Bergen, Hordaland og de nordlige delene av Vestlandet. En slik løsning forutsetter blant annet lang tunnel under Hardangervidda og omfattende omlegging ellers, men blir likevel unødig lang med store høydeforskjeller og bratte bakker. I tillegg blir strekningen mindre attraktiv for turister. I dag byr Rv7 på spektakulære opplevelser, men få er interessert i å se Hardangervidda fra innsiden av en tunnel.

I debatten har det også vært trukket frem at en hovedvei over Hardangervidda gir bergensere og hordalendinger god vei til skiarealer, turterreng og hytter. Det er jo et argument – men bare for verdens dyreste hyttevei. Det kan ikke være alvorlig ment.

Helomvendinger i kø

I utgangspunktet var det flere enn Høyre i Bergen og Hordaland som ville ha veien over Hardangervidda. Så sent som i april fjor gikk fylkesutvalget i Hordaland enstemmig inn for Rv7 fremfor Rv52 som hovedvei nummer to. Men etter hvert er enigheten begynt å slå sprekker. Først ut var fylkesordfører i Hordaland, Anne Gine Hestetun (Ap), som gikk inn for Rv52 over Hemsedalsfjellet og E134 med bergensarm. Etter hvert fikk hun langt på vei støtte fra eget fylkesparti, som ”beklager at regjeringen har valgt ikke å gjennomføre KVU for strekningen fra Jøsendal i Odda kommune og til Bergen”. Frp Hordaland, Hordaland Venstre, Hordaland Senterparti og Raudt Hordaland har alle fattet lignende vedtak. Og i begynnelsen av mars i år gjorde Kristelig Folkepartis fylkesårsmøte i Hordaland helomvending: Etter tidligere å ha gått inn for Rv7 over Hardangervidda, vil fylkespartiet nå bygge ut E134 over Haukelifjell i sør og Rv52 via Hemsedal i nord. ”Viss vi skal satse på ein Vestlandsregion, treng vi vegar i både nord og sør,” uttalte fylkesleder Pål Kårbø i et intervju med NRK Hordaland. Kårbø viser til at samferdselsutvalget i april i fjor konkluderte med at E134 og Rv7 ligger for nær hverandre, og at kombinasjonen E134 og Rv52 gir en bedre løsning i et regionalt perspektiv. Vel talt!

Monumentalt feilgrep

Med andre ord, det begynner å bli ensomt rundt Høyre på vidda. Likevel velger partiet og regjeringen å holde fast ved en løsning som er i åpenbar strid med all økonomisk fornuft, som ikke vil gi de store positive effektene for den regionale utviklingen i Sør-Norge, og som på toppen av alt vil gi lavere vintersikkerhet og større utslipp av klimagasser fra tungtransport som sliter seg oppover bratte bakker mot vidda. Hvis regjeringen med Høyre som drivkraft får gjennomslag, kan resultatet med andre ord bli et av de mest monumentale feilgrep i nyere norsk samferdselshistorie.

Etter Aksjon Bedre Veis vurdering gir SVVs øst–vest-utredning et meget solid beslutningsgrunnlag. Vi støtter konklusjonene i utredningen, og krever at regjeringen tar dem til følge. E134 med arm til Bergen og Rv52 over Hemsedal må derfor legges til grunn i det videre arbeidet med Nasjonal transportplan 2018–2029.