I sitt innspill til motorveiplan har Statens vegvesen prestert en meget kritikkverdig behandling av E134 over Haukeli. Etatens unnfallenhet overfor sine egne faglige vurderinger betyr at den prioriterte hovedveien mellom Østlandet og Vestlandet går fra en samfunnsøkonomisk nytteverdi på pluss 26 milliarder kroner til å bli et tapsprosjekt.
I Utredning om forbindelser mellom Østlandet og Vestlandet, den meget grundige rapporten Statens vegvesen (SVV) utga i 2015, fremsto E134 med forgreninger til både Haugesund og Bergen som den overlegent mest lønnsomme fremtidige forbindelsen mellom øst og vest. Mens de andre alternativene som SVV analyserte hadde samfunnsøkonomisk lønnsomhet på minus 12 milliarder kroner eller verre, kom ny E134 med bergensarm ut med en nytteverdi på pluss 26 milliarder kroner. I februar i år leverte imidlertid SVV en ny rapport, Faglig grunnlag for motorvegplan, som innspill til regjeringens arbeid med ny nasjonal transportplan. Og her kommer også E134 over Haukeli ut i minus.
Avgjørende elementer fjernet
Hvordan kan en slik dramatisk nedjustering av lønnsomheten ha oppstått fra et år til et annet? Svaret er at den svært effektive og lønnsomme E134-løsningen nå er drastisk vingeklippet. Strekningen over Haukeli skal riktignok fortsatt være en prioritert øst–vest-forbindelse, men tre avgjørende betingelser for den høye nasjonale nytteverdien er borte. Dette skyldes neppe at SVV på ett år har forandret mening, årsaken er nok at etaten på kritikkverdig vis har gitt etter for særinteresser og politiske føringer. Dermed har SVV desavuert sine egne faglige vurderinger i fjorårets grundige rapport.
Ingen bergensarm
Første forutsetning for E134s høye nytteverdi er armen til Bergen. SVV anslår i øst–vest-rapporten at denne alene vil øke prosjektets lønnsomhet med 14 milliarder kroner. Samtidig anbefaler etaten at det blir satt i gang en konseptvalgutredning som grunnlag til å velge mellom den såkalte Hordalandsdiagonalen og alternative traseer.
Men – krefter i Hordaland misliker både Hordalandsdiagonalen og andre løsninger for bergensarm. De vil vingeklippe E134, som uten forbindelse til Bergen bare vil forbinde Rogaland med Østlandet, og dermed får et redusert trafikkgrunnlag som vil gi både lavere veistandard og lønnsomhet. Bakgrunnen er at de vil ha Rv7 via Hardangervidda som ny nordlig hovedforbindelse fra Østlandet og til Bergen og de nordlige delene av Vestlandet (beregnet nytteverdi minus 12 milliarder kroner). Og Rv7 vil ligge for nær E134 med bergensarm til at det er aktuelt å bygge ut begge. Rv7 vil imidlertid ikke kunne konkurrere med SVVs foretrukne E134-løsning hverken i distanse, kjøretid, høydeforskjeller eller miljøegenskaper. Derfor har det vært viktig for Hardangervidda-tilhengerne å hindre en skikkelig utredning av bergensarm. Det har de fått Høyre, og dermed regjeringen, med på. SVV følger lydig opp, og skriver i årets motorveiinnspill at «i tråd med regjeringens beslutning… ser en i denne utredningen ikke nærmere på konsekvensene av Hordalandsdiagonalen».
Lang omvei i Telemark
Den andre forutsetningen for E134s lønnsomhet gjelder valget av trasé gjennom Telemark. Fra Gvammen og videre vestover tar dagens E134 en betydelig omvei via Seljord. SVV har derfor tidligere anbefalt en ny trasé gjennom Rauland, noe som forkorter en fremtidig E134 med 42 km i forhold til dagens vei, og 31 km etter at tunnelen Gvammen–Århus åpner i 2018. Dette bedrer lønnsomheten med 13 milliarder. Forslaget blir imidlertid motarbeidet av sterke lokale krefter i Seljord og et par andre kommuner, så sterke at SVV ikke har våget å skjære igjennom ved å benytte såkalt statlig plan for å få gjennomslag for løsningen etaten gikk inn for i 2015. I år har SVV bare dristet seg til å skrive «Vest for Notodden bygges nå E134 Gvammen-Århus i ett løp, men det er usikkert om denne kan inngå som del av fremtidig motorveg.»
Ingen tunnel, ingen vintersikkerhet
Den tredje forutsetningen for E134 som optimal øst–vest-forbindelse er lang tunnel gjennom Haukeli. Denne vil senke høyeste punkt på veien til 860 moh, og sikrer en fremtidig vei mellom øst og vest som er tilnærmet 100 prosent vintersikker. Denne nye traseen vil dessuten gi en betydelig reduksjon av energiforbruket, og derved miljøbelastningen, først og fremst for tungtrafikken. SVV har underlig nok vært motstander av denne fremtidsrettede løsningen, og skriver bare lakonisk: «Det forutsettes at strekninger som er utsatt for snøfokk ikke bør ha rekkverk.» Her er SVV på ville veier.
