Avsporet debatt om Nye Veier

Foto: Nye Veier AS.

Aftenpostens sensasjonsoppslag om Nye Veier AS virvlet opp mye støv. Nå er støvet ved å legge seg, og vi aner konturene av et veiselskap som faktisk ser ut til å virke etter intensjonene. Det vil si at vi får mer vei til lavere pris på kortere tid – uten at innsparingen skjer ved å senke standardene. De viktigste grepene som tas for å nå disse målene er at lengre strekninger bygges ut sammenhengende, at det velges standardiserte løsninger, og at det velges en hardere linje overfor krav fra ulike særinteresser.

Skal regjeringens nye veiselskap, Nye Veier AS, gi oss mer vei for pengene gjennom å bygge dårligere veier? ”Selvsagt ikke”, skriver selskapets administrerende direktør Ingrid Dahl Hovland i et debattinnlegg i Aftenposten 10. august. Utgangspunktet er et intervju med henne i samme avis 28. juli, der Aftenposten slår stort opp at hun lover raskere og billigere veier, men med dårligere standard. I følge oppslaget er de åtte prosjektene veiselskapet skal bygge ut anslått til å koste 148 milliarder kroner, mens ”Hovland & co. tror det kan gjøres 22 mrd. billigere”. Dette skal i følge avisen oppnås ved å sløyfe veibelysning utenom kryss, ved å redusere krav til veibredde, sikt og asfalttykkelse, og ved å velge enklere frostsikring og dreneringsløsninger på utvalgte strekninger.

Det fremgår riktignok av intervjuet at Nye Veier sparer store beløp og mye tid på effektiv saksbehandling og god håndtering av lokalpolitikere, dessuten ved tidlig involvering av entreprenørene, som nå kan spille inn egne tekniske løsninger. Men dette fikk liten oppmerksomhet, som ventelig er når Aftenposten valgte å vinkle saken slik avisen gjorde. Store deler av debatten som fulgte ble derfor nokså meningsløs.

Dårlige veier er dyre veier

Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen var imidlertid raskt ute med å fastslå at inntrykket Aftenpostens forside etterlot var helt galt og egnet til å forvirre. Og etter hvert kom altså også direktør Hovland på banen med sitt innlegg, der hun fastslår at ”Nye Veier skal bygge veier med god kvalitet fordi dårlige veier er dyre veier”.

Ja, selvfølgelig. Så får man bare fundere over om det oppsiktsvekkende intervjuet skyldtes dårlig kommunikasjon fra hennes side, eller om det var et utslag av agurktidspreget journalistisk håndverk i Aftenposten. For Nye Veier har særdeles sterke insitamenter til å velge løsninger som er kostnadseffektive gjennom hele livsløpet for strekningene som bygges ut: Selskapet bærer ansvaret for drift og vedlikehold i 20 år etter at en strekning står klar. Da ville det være dumt å velge tekniske løsninger som øker risikoen for flom- og teleskader.

Smarte løsninger

Men dette hindrer selvsagt ikke at man med fordel kan vurdere om det finnes smartere løsninger enn dagens. Når det gjelder veibelysning utenom kryss – så kan vi trolig stort sett klare oss uten. Det gjør i hvert fall svenskene. Og man må kunne diskutere om, og eventuelt hvor, det kan være fornuftig å redusere siktlinjer og veibredde. Dette er spørsmål hvor sikkerhet, fartsgrenser og fremtidens trafikkvolumer må veies opp mot både kort- og langsiktig økonomi.

Mye å spare

Det er ellers verdt å merke seg at Hovland i innlegget trekker frem andre viktige innsparingsmuligheter. Hun nevner økt bruk av industrialiserte løsninger for kulverter og broer, og særlig viktig, at satsing på helhetlig utbygging med større prosjekter gir meget betydelige gevinster i forhold til tradisjonell norsk stykkevis og delt-utbygging.

Et annet viktig moment er at Ingrid Dahl Hovland tar til orde for en mer restriktiv holdning til de mange tiltakene som kommer i tillegg til selve hovedveien. Som eksempler nevner hun overgangsbroer og utstrekningen av lokalveier som skal legges om. Vel og bra, og det er ingen mangel på andre tilleggstiltak hun kan ta fatt i. Norske hovedveiprosjekter pådrar seg svære ekstrakostnader på grunn av krav fra ulike særinteresser fremmet at lokalpolitikere, grunneiere, landbruk, viltforvaltning, arkeologer og naturverninteresser.

Kjekt å ha

Noe av dette er selvsagt berettigede krav. Men i tillegg kommer det gjerne en rekke krav om slikt som ”er kjekt å ha”, i hvert fall når det er andre som betaler. Her har Statens vegvesen hatt en tendens til å være ettergivende, uten å forlange et rimelig forhold mellom ekstrakostnader og samfunnsnytte. Årsakene er flere. For eksempel er bompengefinansiering avhengig av lokalt vedtak, og da er det fristende å unngå konflikter med lokalpolitikerne som skal gjøre vedtaket. Og generelt finnes det store muligheter for særinteresser til å trenere en veiutbygging gjennom anker til fylkesmenn og departementer, som ofte viser forståelse for urimelige krav. Da gir man kanskje heller etter med det samme. Men Statens vegvesen er en tradisjonsrik etat – på godt og vondt. Her finnes solid erfaring og kompetanse, med det vil ikke være urimelig å forvente at Nye Veier, med en annen kultur, store ambisjoner og mye å bevise, vil være en tøffere motstander for særinteressene.

For samfunnet er det som oftest sunt å ha mer enn én modell for hvordan store oppgaver og utfordringer skal løses. Nye Veier ser ut til å kunne bidra med nytenkning og et friskt blikk på gamle problemstillinger, og vil dermed kunne gi verdifulle bidrag til en raskere og mer effektiv utvikling av det norske hovedveinettet. Dette vil kunne være til nytte også Statens vegvesen, som neppe har vondt av å måtte forholde seg til et alternativt miljø med nye tanker og metoder.

Leave a Comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Billigere bomvei kan gi bedre sikkerhet
Lindesnes kommune foreslår å redusere bompengesatsene når det er snøkaos i landsdelen. Sikkerheten kan bli bedre når bilister bruker nye E39 fremfor den gamle, mener ordfører.
10.01.24 nrk.no
Hæhre skal bygge ny E39 i Agder – kontraktsverdi 2,2 milliarder kroner
OPPGRADRING AV E39: Hæhre Entreprenør skal bygge ny E39 fra Mandalskrysset til Blørstad i Lindesnes kommune for Nye Veier. Totalentreprenøren Cowi stiller som rådgiver.
10.01.25 tungt.no
Norge må ha busser som går på vinteren
Frank Sve Samferdselspolitisk talsmann (FrP)
10.01.25 inyheter.no
No må det bli alvor av tunnelplanane!
Av Asbjørn Birkeland og Hanne Marte Vatnaland, Gruppeleder Sauda Sp og gruppeleder og Senterpartiets fylkestingsgruppe
10.01.25 h-avis.no
Det største antallet konkurser på fem år i 2024 – 1.000 konkurser i bygg og anlegg
Totalt 3954 bedrifter gikk konkurs i 2024. Dette er det høyeste konkursomfanget på fem år, med et snitt på 16 konkurser hver eneste virkedag.
31.12.24 bygg.no
Høyre og Ap vil ha bompenger selv om de lovet velgerne noe annet
En politikk som fører til bompenger i Drammen tar Frp avstand fra.
30.12.24 dt.no  
Scroll to Top