Dagens lange omvei om Seljord bør erstattes av en ny trasé fra Gvammen til Vågsli over Rauland. Dette var den klare konklusjonen da Statens vegvesen i dag fremla sine anbefalinger for fremtidens E134 gjennom Telemark.
Statens vegvesen (SVV) understreker at den nye løsningen vil gjøre strekningen 35 kilometer kortere, fra 120 til 85 kilometer, og at reisetiden reduseres med 26 minutter sammenlignet med ny vei nær dagens korridor. Høydeforskjellene blir mindre, og dermed drivstofforbruk og utslipp. Og forskjellen i samfunnsøkonomisk lønnsomhet er dramatisk: 13,6 milliarder for alternativet om Rauland, mot én milliard for ny vei via Seljord – mens byggekostnadene er tilnærmet like, enten den fremtidige E134 følger gammel eller ny trasé på strekningen.
Styrker E134 som hovedvei til Bergen
Det er all grunn til å glede seg over SVVs konklusjon, som kommer bare én dag etter at etaten gikk ut med sine anbefalinger for fremtidens hovedforbindelser mellom Østlandet og Vestlandet. Der spiller E134 over Haukeli en helt sentral rolle, og valget av den korte trassen gjennom Telemark bidrar i betydelig grad til å styrke gårsdagens overordnede valg. E134 med arm til Bergen, men uten omveien om Seljord, vil bli den korteste og raskeste veien til Øst-Norge for hele Vestlandet sør for Sognefjorden, Bergen inkludert. Dette er forsåvidt ingen nyhet, men de to siste konseptvalgutredningene bekrefter og styrker SVVs tidligere anbefalinger av de samme løsningene, samtidig som Rv7 over Hardangervidda fremstår som et enda mindre aktuelt valg.
Ikke noe legitimt krav
Anbefalingen av den nye og kortere traseen gjennom Telemark blir imidlertid ikke godt mottatt i Seljord, der politikerne har lagt ned stor innsats for å beholde omveien. Skuffelsen er forståelig. Det er imidlertid vanskelig å se noe legitimt eller rimelig i kravet om at trafikken mellom Østlandet og Vestlandet skal tvinges til å kjøre 35 kilometer ekstra, og bruke 26 minutter mer enn nødvendig til beste for Seljord. Omleggingen vil nok være ugunstig for noen virksomheter lokalt, og den kan føre til en viss reorientering i næringslivet innenfor regionen. For regionen som helhet vil imidlertid virkningen for næringslivet ikke bli negativ, mener SVV.
Og uansett hvilen trasé som blir valgt, så vil det alltid være noen lokale næringsinteresser som vinner, andre som taper. Slike hensyn bør åpenbart ikke være avgjørende for store nasjonale veiprosjekter – selv om Norge er fullt av eksempler på dyre og dårlige trasévalg som resultat av effektiv lokal lobbyvirksomhet og politisk hestehandel. Dette er en av årsakene til at vi i dag har Europas kanskje dårligste hovedveinett.
Lokale hensyn
Men om det hverken er rimelig eller fornuftig å la særinteresser styre de nasjonale trafikkstrømmene, så har lokalsamfunn som ikke blir liggende ved hovedveien andre krav som er legitime nok. For å motvirke negative effekter for tettsteder langs dagens trasé, anbefaler SVV derfor at også viktige riksveier og fylkesveier i prosjektområdet rustes opp, slik at god tilkobling blir ivaretatt. Som for eksempel strekningen Gvammen–Århus. Den er allerede under bygging, og vil gi Seljord en rask og svært bra tilknytning til en fremtidig E134 over Rauland.
Sterke motkrefter
Men som man kan frykte, sterke krefter som vil torpedere både armen til Bergen og utrettingen av veien gjennom Telemark har forlengst gjort seg gjeldende, fra lokalpolitisk nivå og helt inn i regjeringen. Det er derfor gledelig at SVV ikke har latt seg påvirke. Etaten har fastholdt sine faglig godt funderte anbefalinger om fremtidige forbindelser mellom øst og vest, slik disse kom til uttrykk i en omfattende rapport fremlagt i 2015. Dette lover godt, men den veipolitiske kampen i tiden fremover kommer til å bli tøff.