Det ser ut til at regjeringen i hovedsak innfrir sitt løfte om å satse på samferdsel i statsbudsjettet for 2017, offentliggjort i går. Forfallet i jernbane- og veistandard (etterslep, som det heter i byråkratisjargong) reduseres, og satsingen på å bygge infrastruktur fortsetter. Vi får tro på samferdselsministeren når han hevder at budsjettforslaget for 2017 innebærer en overoppfylling av den økonomiske rammen for de fire første årene i Nasjonal transportplan 2014–2023. Vegdirektør Terje Moe Gustavsen kaller sin del av prosjektet ”et solid riksveibudsjett.”
Av Dag Bjørnland, professor em. i samferdsel og logistikk
Nye Veier AS er foreslått tildelt 3,1 milliarder kroner, og kan komme i gang med anleggsstart på de tre allerede foreslåtte prosjektene E18 Tvedestrand–Arendal, E39 Bjørset–Skei og E6 Kolomoen–Moelv. Dermed må vi vel anta selskapet er kommet for å bli.
Regjeringen har tidligere skrevet og talt om å redusere antallet bomstasjoner. Statsbudsjettet for 2017 tyder ikke på noen snarlig måloppnåelse.
Innenfor spillerommet for investeringsstrategi har samferdselsministeren lagt opp til å gjennomføre noen prosjekter på grunnlag av såkalt offentlig-privat-samarbeid (OPS). Regjeringen fortsetter å planlegge og forberede oppstart for to slike prosjekter, men vi blir ikke så mye klokere av opplysningene om dette kontroversielle tiltaket.
Utfordrer
Vi skal nevne noen forslag som kan tyde på at regjeringen har vilje til å utfordre venstresiden på Stortinget. Fire-felts motorvei mellom Bærum og Hønefoss (E16) er et gammelt og overmodent prosjekt. Nå anlegges strekningen Sandvika–Wøyen, og regjeringen har endelig innsett at et slikt prosjekt er velegnet som tiltak for å utvikle et byområde og redusere miljøproblemer. Regjeringen foreslår midler til prosjektering, grunnerverv, forberedende arbeid til videreføring av prosjektet på strekningen Bjørum–Skaret. At prosjektet burde vært gjennomført for årtier siden kan ikke legges denne regjeringen til last. I den samme positive ånd foreslår regjeringen midler til planlegging av Ringeriksbanen og nevner mulig anleggsstart i 2019 og ferdigstilling i 2024. Det vil i så fall være en prestasjon, siden prosjektet i omfang kan sammenlignes med Follobanen. Et annet prosjekt, også dette kontroversielt i øynene på venstresiden, er E18 gjennom Bærum og Asker. Regjeringen skriver at det vil bli benyttet planleggingsmidler for gjennomføring av prosjektet E18 Vestkorridoren i disse kommunene.
Politisk mot
Dersom Follobanen bare skulle bli et lokalt prosjekt mellom Oslo og Ski, ville det naturligvis være et diskutabelt tiltak. Det inngår imidlertid i utbygging av jernbanen gjennom Østfold og videre til Sverige. Gjennom Moss finnes et antikvert enkeltspor, og dobbeltsporet slutter i dag før Fredrikstad. De som er kjent med bosettingsmønsteret i nedre Østfold vet at det er politiske grunner til at dobbeltsporet slutter før Fredrikstad. Her synes jeg også at regjeringen viser politisk mot. Det foreslås regulerings- og detaljplanlegging av nytt dobbeltspor på strekningen Sandbukta–Moss–Såstad og ny Moss stasjon. Det kan også se ut til at regjeringen vil oppmuntre til at fortsettelsen av dobbeltspor mot Halden blir vurdert.
Regjeringen bevilger midler til bybaner, blant annet til Fornebubanen. Den store forsinkelsen i gjennomføring av dette prosjektet kan ikke tilskrives staten, men ligger helt og holdent på lavere politisk nivå.
1 thought on “Statsbudsjettet: Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen innfrir”
“Det kan også se ut til at regjeringen vil oppmuntre til at fortsettelsen av dobbeltspor mot Halden blir vurdert.”
Indre Intercity-prosjekter er vel fortsatt planlagt å fullføres innen 2024 (Oslo S – Fredrikstad / Tønsberg / Hamar + Hønefoss) , og ytre del innen 2030 (Halden-Skien-Lillehammer). Så regjeringen følger opp denne målsettingen, som ser ut til å være tverrpolitisk.