Bomstasjonene ut i verdensrommet

Illustrasjon: United States Government

I løpet av ti år kan alle bomstasjoner i det norske veinettet være borte. Stortinget har bedt Samferdselsdepartementet utrede en overgang til satellittbasert veiprising for tyngre kjøretøyer. Systemet vil også kunne brukes for personbiler, forutsatt at personvernspørsmålene får en tilfredsstillende løsning. Det vil kunne gi oss en riktigere og mer rettferdig prising av bilbruken, samtidig som vi oppnår lavere utslipp og mindre forurensning.

Men om de upopulære bomstasjonene blir borte, så skal man nok være optimist hvis man tror dette skal gjøre det billigere å bruke bil. Poenget er først og fremst at man betaler en riktigere pris i forhold til utslipp, bruk og slitasje på veinettet. I tillegg kan systemet brukes til å oppnå bedre trafikkstyring og utnyttelse av veinettet gjennom dynamiske avgiftssatser.

Kjent teknologi

Teknologien for å bruke GPS-satellitter til å registrere hvor og når et kjøretøy beveger finnes allerede, men forutsetter at hver enkelt bil utstyres med en brikke som kommuniserer med satellittene i det globale navigasjonssystemet. Nederland hadde et satellittbasert takseringssystem klart allerede i 2010, men det er fortsatt ikke tatt i bruk. Årsaken er motstand i enkelte interessegrupper og politiske miljøer, forteller forsker Lasse Lindstrøm i Transportøkonomisk institutt (TØI) i et intervju med Stavanger Aftenblad. Han mener at det også i Norge vil være en vanskelig prosess å nå frem til en slik løsning, men at vi likevel kan bli et foregangsland: Den norske elbilpolitikken gjør at vi kanskje blir det første landet der inntektene fra bensin- og dieselavgifter blir borte. Hvis målet om nullutslipp fra den norske bilparken faktisk blir nådd, vil dette bety rundt 20 milliarder kroner mindre til statskassen i året, et beløp som trolig må kreves inn på annet vis.

– Må oppleves som rettferdig

Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) understreker overfor Aftenposten at han avventer utredningen departementet arbeider med. Han er imidlertid opptatt av å sikre at det ikke opprettes systemer som kommer på toppen av de eksisterende og skaper en ytterligere avgiftsbelastning for bilistene. Han legger også vekt på at personvernet må ivaretas, slik at det ikke legges til rette til rette for et overvåkingssamfunn.

– Det er viktig at avgiftsnivået oppleves som rettferdig i lys av veiinvesteringene og vedlikeholdet som gjennomføres. Vi er også opptatt av at avgiftsinnkreving gjøres så effektiv og rettferdig som mulig overfor bilistene, skriver han i en e-post til Aftenposten.

Dynamiske takster

TØI-forsker Lasse Lindstrøm anbefaler at taksten beregnes per kjørte kilometer, reisetidspunkt, sted, kjøretøy-spesifikasjoner, veislitasje og utslipp. Han anbefaler også høyere priser i rushtiden i byer, lavere på kveldstid, i helger og i utkantstrøk.

– Med et GPS-basert system og takster som varierer over døgnet og med kjøretøyets miljøegenskaper, kan vi komme mye lenger i et rettferdig system, sier han til Stavanger Aftenblad.

Bred støtte i fagmiljøer og organisasjoner

OBV er inngår forøvrig rekken av fagmiljøer og organisasjoner som allerede har uttrykt støtte til satellittbasert veiprising. Det samme gjør SINTEF, Transportøkonomisk institutt, NAF, Kongelig Norsk Automobilklub, Norsk Petroleumsinstitutt og Opplysningsrådet for Veitrafikken.

I OBVs Forslag til Hovedveiplan tar organisasjonen til orde for ”en omlegging av bompengesystemet og veibruksavgiftene i Norge slik at bompenger og veibruksavgift erstattes av en type GPS-basert elektronisk veiprising. Veiprisingen bør være miljødifferensiert slik at det blir litt dyrere å kjøre med fossilt drevne kjøretøyer og litt billigere å kjøre utslippsfrie biler. På samme måte som bompengesystemet leser Euroklasse i kjøretøyets vognkort, bør GPS-basert veiprising lese hvilken fremdriftsteknologi kjøretøyene benytter.”

 

Leave a Comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Vegansvaret ble splittet opp i 2020: Nå vil departementet ha samarbeid
I 2020 tok fylkeskommunene over ansvaret for fylkesvegene, og man opprettet i praksis elleve små vegvesen rundt om i landet. I årets tildelingsbrev til Statens vegvesen ber departementet etaten vurdere felles driftskontrakter med fylkene.
frifagbevegelse.no 26.03.21 
Hareide med ultimatum: Billigere bom eller mist milliarder
Knut Arild Hareide holder tilbake 5,6 milliarder kroner til Oslo-området. Han nekter å godta lokal bompengeavtale før bompengene er redusert.
nrk.no 26.03.21 
Utfordringsnotat for KVU E134–Bergen ute på høyring
Statens vegvesen skal på bestilling frå Samferdselsdepartementet greie ut ulike konsept for ein vegarm mellom Bergen og E134.
kommunikasjon.ntb.no 26.03.21 
Vegvesenet har valgt entreprenør for E39 Myrmel – Lunde
AS Birkeland Entreprenørforretning er tildelt kontrakten for bygging av E39 Myrmel – Lunde i Sunnfjord i Vestland. Tilbudssummen er på 350 millioner kroner.
bygg.no 26.03.21 
Nasjonal Transportplan (NTP): Staten bør betale for mer bygging av veier i Norge, mener forbundsleder
123 milliarder kroner til bygging av veier skal komme fra bombenger, foreslår regjeringen i Nasjonal transportplan (NTP). Leder Anita Johansen i Arbeidsmandsforbundet advarer mot å legge for stor vekt på dette beløpet.
frifagbevegelse.no 25.03.21
Byggestart for Hordfast i 2025
Statens Vegvesen opplyser i dag at de nå er klar for å starte arbeidet med å bygge Hordfast. Foreløpig ligger det an til byggestart i 2025.
radioh.no 22.03.21
Scroll to Top