Bomstasjonene ut i verdensrommet

Illustrasjon: United States Government

I løpet av ti år kan alle bomstasjoner i det norske veinettet være borte. Stortinget har bedt Samferdselsdepartementet utrede en overgang til satellittbasert veiprising for tyngre kjøretøyer. Systemet vil også kunne brukes for personbiler, forutsatt at personvernspørsmålene får en tilfredsstillende løsning. Det vil kunne gi oss en riktigere og mer rettferdig prising av bilbruken, samtidig som vi oppnår lavere utslipp og mindre forurensning.

Men om de upopulære bomstasjonene blir borte, så skal man nok være optimist hvis man tror dette skal gjøre det billigere å bruke bil. Poenget er først og fremst at man betaler en riktigere pris i forhold til utslipp, bruk og slitasje på veinettet. I tillegg kan systemet brukes til å oppnå bedre trafikkstyring og utnyttelse av veinettet gjennom dynamiske avgiftssatser.

Kjent teknologi

Teknologien for å bruke GPS-satellitter til å registrere hvor og når et kjøretøy beveger finnes allerede, men forutsetter at hver enkelt bil utstyres med en brikke som kommuniserer med satellittene i det globale navigasjonssystemet. Nederland hadde et satellittbasert takseringssystem klart allerede i 2010, men det er fortsatt ikke tatt i bruk. Årsaken er motstand i enkelte interessegrupper og politiske miljøer, forteller forsker Lasse Lindstrøm i Transportøkonomisk institutt (TØI) i et intervju med Stavanger Aftenblad. Han mener at det også i Norge vil være en vanskelig prosess å nå frem til en slik løsning, men at vi likevel kan bli et foregangsland: Den norske elbilpolitikken gjør at vi kanskje blir det første landet der inntektene fra bensin- og dieselavgifter blir borte. Hvis målet om nullutslipp fra den norske bilparken faktisk blir nådd, vil dette bety rundt 20 milliarder kroner mindre til statskassen i året, et beløp som trolig må kreves inn på annet vis.

– Må oppleves som rettferdig

Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) understreker overfor Aftenposten at han avventer utredningen departementet arbeider med. Han er imidlertid opptatt av å sikre at det ikke opprettes systemer som kommer på toppen av de eksisterende og skaper en ytterligere avgiftsbelastning for bilistene. Han legger også vekt på at personvernet må ivaretas, slik at det ikke legges til rette til rette for et overvåkingssamfunn.

– Det er viktig at avgiftsnivået oppleves som rettferdig i lys av veiinvesteringene og vedlikeholdet som gjennomføres. Vi er også opptatt av at avgiftsinnkreving gjøres så effektiv og rettferdig som mulig overfor bilistene, skriver han i en e-post til Aftenposten.

Dynamiske takster

TØI-forsker Lasse Lindstrøm anbefaler at taksten beregnes per kjørte kilometer, reisetidspunkt, sted, kjøretøy-spesifikasjoner, veislitasje og utslipp. Han anbefaler også høyere priser i rushtiden i byer, lavere på kveldstid, i helger og i utkantstrøk.

– Med et GPS-basert system og takster som varierer over døgnet og med kjøretøyets miljøegenskaper, kan vi komme mye lenger i et rettferdig system, sier han til Stavanger Aftenblad.

Bred støtte i fagmiljøer og organisasjoner

OBV er inngår forøvrig rekken av fagmiljøer og organisasjoner som allerede har uttrykt støtte til satellittbasert veiprising. Det samme gjør SINTEF, Transportøkonomisk institutt, NAF, Kongelig Norsk Automobilklub, Norsk Petroleumsinstitutt og Opplysningsrådet for Veitrafikken.

I OBVs Forslag til Hovedveiplan tar organisasjonen til orde for ”en omlegging av bompengesystemet og veibruksavgiftene i Norge slik at bompenger og veibruksavgift erstattes av en type GPS-basert elektronisk veiprising. Veiprisingen bør være miljødifferensiert slik at det blir litt dyrere å kjøre med fossilt drevne kjøretøyer og litt billigere å kjøre utslippsfrie biler. På samme måte som bompengesystemet leser Euroklasse i kjøretøyets vognkort, bør GPS-basert veiprising lese hvilken fremdriftsteknologi kjøretøyene benytter.”

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Motstanden mot flytebru og Romsdalsaksen er ren feigheit
Både Høgre og Ap vil ikkje høyre snakk om flytebruer og Romsdalsaksen, og dette er rein feigheit – for dei fryktar svaret.
tk.no 26.06.19 
Disse skal konkurrere om å bygge 23 km motorvei
Fire søkere går videre i konkurransen om å bygge ny E6 mellom Roterud og Storhove langs Mjøsa for Nye Veier. Kontrakten har en antatt verdi på 3,7 mrd. kroner.
at.no 26.06.19 
E18 Tvedestrand-Arendal
30 måneder etter at AF Anlegg startet byggingen av 22 kilometer firefelts E18 mellom Tvedestrand og Arendal kan Nye Veier åpne sitt første motorveiprosjekt.
bygg.no 25.06.19 
Her er veien politikerne ønsker seg. Den koster sju milliarder og er lengre enn veien innbyggerne har i dag
Den planlagte kystriksveien ligger an til å bli lengre enn dagens riksvei og koste omtrent sju milliarder kroner.
ifinnmark.no 25.06.19 
Nye Veier sparer milliarder på veibygging – gir lavere bompenger
Selskapet Nye veier fikk 148 milliarder kroner for å bygge 530 kilometer motorvei mer effektivt. Nå viser deres egne beregninger at de kommer i mål 25 milliarder billigere enn ventet.
vg.no 25.06.19 
Eit desentralisert Statens vegvesen for framtida
- Statens vegvesen gjennomgår store endringar for å tilpasse seg framtidas arbeidsoppgåver. Dagens regioninndeling vert bytta ut med divisjonar med ansvar for ulike fagfelt. No har vi avgjort kvar hovudkontora for dei nye fagdivisjonane skal ligge. Vi følger Statens vegvesens eige forslag om lokalisering i Arendal, Bergen, Tromsø, Trondheim, Drammen og Moss. Med dette gjennomfører vi ei av dei største utflyttingane av statlege arbeidsplassar frå Oslo på mange år, og sørger med det for at Statens vegvesen er til stades i heile landet, seier samferdselsminister Jon Georg Dale.
ntbinfo.no 24.06.19