Kampen om E6 i Gudbrandsdalen må fortsette!

Våren 2013 vedtok Stortinget Regjeringens forslag om bygging av ny E6 i midt-Gudbrandsdalen. Utbyggingen av denne strekningen på ca. 65 km, mellom Ringebu sør (Ringebu) og Otta, var med i Nasjonal transportplan (NTP) for perioden 2014–2023. Her slås det fast at Frya–Sjoa skal utbygges som en første etappe, og at strekningene Ringebu–Frya og Sjoa –Otta skal fullføres i perioden 2018–2023.Prosjektet hadde da versert på planstadiet siden begynnelsen av 1970-tallet, og var mere enn overmodent. På ett år, midt på nittitallet, omkom 10 personer på strekningen. En ny vei var viktig for trafikksikkerheten, og for miljøet i tettstedene. Dessuten er E6 en sentral transportåre for Gudbrandsdalen, for de nordlige deler av Vestlandet, samt deler av Trøndelag.

Av Stein Fyksen, styremedlem OBV,  tidligere prosjektdirektør i Statens vegvesen

I desember 2016 åpnet strekningen Frya–Sjoa, ca. 33 km, som forutsatt. Og det var fortsatt store forventninger om at utbyggingen av etappe to skulle gjennomføres. Regjeringen Solberg, med samferdselsminister Ketil Solvik Olsen i spissen, snakket jo høyt og tydelig om at veiutbyggingen skulle gjennomføres kontinuerlig, helhetlig og dermed effektivt. Dette mantra skulle tydeligvis ikke gjelde for E6-utbyggingen i Gudbrandsdalen. Prosjektet ble stoppet.  Opparbeidet kompetanse i gjennomføringsorganisasjoner hos entreprenører, tekniske rådgivere og Statens vegvesen ble borte for denne gang. Her ligger et stort økonomisk tap som Solvik Olsen antagelig ikke skjønner verdien av.

Det store sviket

I den av Stortinget vedtatte finansieringsplan var det forutsatt at det skulle komme fire bomstasjoner på den nye E6 mellom Frya og Sjoa. I tillegg skulle det bli to innkrevingspunkter på gamle E6. Slik er det blitt. Det var imidlertid en forutsetning for lokal tilslutning til finansieringsplanen at hele prosjektet skulle gjennomføres kontinuerlig. Og så skulle det komme en bom på hver av strekningene Ringebu–Frya og Sjoa–Otta. Det skulle i alt bli seks bommer på strekningen fra Ringebu til Otta. En videre forutsetning var de samlede bomavgifter for strekningen Ringebu–Otta ikke skulle økes. Altså «elendigheten» skulle fordeles på seks bommer, og staten skulle bekoste utbyggingen av de gjenværende strekninger.  Gjeldende NTP, for perioden 2018-2029, bærer bud om at E6 Sjoa–Otta bygges ferdig i tidsrommet 2024–2029, mens strekningen Ringebu–Frya i beste fall kan være ferdig i begynnelsen av 2030-årene. Dette betyr at det nå betales avgifter for en vei på ca. 65 km, mens man nyter godt av kun ca. 33 km. Du betaler for to, og får én. Litt spesielt kanskje!

Plansituasjonen

Regjeringen har brukt en uavklart plansituasjon som begrunnelse for den manglende prioritering av de to gjenværende parseller. For strekningen Sjoa–Otta har det i lang tid foreligget en godkjent reguleringsplan. Her kunne byggingen uten problemer vært i gang nå, med svært oppegående prosjektorganisasjoner. Når det gjelder Ringebu–Frya er det litt annerledes. Ringebu kommune vedtok kommunedelplanen våren 2012. Dette ble imidlertid rotet til ved at Solbergregjeringen ved daværende statsekretær Bård Hoksrud aksepterte at planprosessen skulle starte på ny, etter at den hadde pågått kontinuerlig fra 2005. Ikke dårlig. Samferdselsdepartementet lot da saken ligge så lenge som mulig før den ble sendt tilbake til lokale myndigheter med beskjed om at planleggingen kunne starte på nytt,- og med så blanke ark som mulig. Da hadde Solvik-Olsen oppnådd det han ønsket. Han kunne skylde på lokale myndigheter og manglende planavklaring for ikke å prioritere videre utbygging.

Hva må til ?

Planleggere og lokale politikere bør ikke ta seg god tid med tanke på å løse plansituasjonen i Ringebu. Det haster. Noen kjepphester må på stallen.  Unngå for all del å sende planen inn i regjeringsapparatet.  Arbeidet med NTP for perioden 2022–2033 er allerede i gang. Man må ikke igjen komme i den situasjon, at en uavklart plansituasjon blir begrunnelsen for å nedprioritere utbyggingen.  Dernest må det bygges sterke politiske og faglige allianser som kan drive prosjektet fram slik at det kommer inn på en anstendig plass i kommende NTP. Det er mange som er interessert. Aksjoner fra veibrukerne er prøvd med godt resultat før. Kanskje kunne Innlandets representanter på Stortinget også komme litt på banen. Ikke minst burde vi forvente et engasjement fra tidligere stortingspresident Olemic Thommesen, og den alltid høytflyvende Tor Andre Johnsen fra Frp. Det er vel de fra distriktet som sitter nærmest Regjeringen nå? Det kan bli lenge å vente om ikke det tas grep nå.