Forskere på Chalmers i Göteborg mener ny teknologi gir bedre stivhet med lettere løsninger som krever mindre vedlikehold. Særlig på hengebroer kan løsningen være nyttig.
Ikke bare denne, men også mye annen omfattende og lovende broforskning har skjedd de siste årene. Flere veiprosjekter med eksisterende og planlagte undersjøiske tunneler bør kanskje revurderes med tanke på mulig broløsning.
For Møreaksen har teknologiutviklingen passert det punktet at den kan løses med broer, enten med Romsdalsaksen (via øya Sekken), Møreaksen på broer (via øya Tautra) eller en ytre akse over Midfjorden i området Øygardsneset/Årnesklubben (2,4 km bro).
For Rogfast er det usikkert om det er mulig økonomisk med broløsning på de 7,7 km mellom Mortavika og Årsvågen. Men kanskje er det verdt å undersøke muligheten igjen grundig, ettersom tunnel innebærer en nyskapt omvendt fjellovergang med nesten 400 m under havet. Hordfast-planene går ut på en ca. 5 km flytebroløsning med skråstagbro i den ene enden. Dersom Hordfast og Rogfast ses i sammenheng kunne en da vurdert om det samlet ville være en bedre strategi og oppnå samlet bedre effekt med f.eks. Rogfast-bro og indre Hordfast-løsning. Indre Hordfast ville bli lengre enn bro over Bjørnafjorden, men antatt endel rimeligere å bygge, samt kan innebære mernytte i kombinasjon med Bergensarmen på E134, dersom denne møter indre Hordfast i Fusa (et alternativ for Bergensarmen er via Trengereid-Kvam-Jondal).
Bømlafjordtunnelen på E39 (Trekantsambandet fra 2001) er 7,9 km lang, 262 m under havet og har 8,5 % stigning. Den må også erstattes av bro for å unngå den bratte stigningen og høydeforskjellen.
Tysfjord-kryssing på E6 eller R827 i Nordland vil også kunne bli rimeligere og mer realistisk. Hittil har de relativt lave trafikktallene ikke medført satsing på fast kryssing, men forbindelsen er svært strategisk viktig for landet og bør prioriteres med brokryssing eksempelvis over de fire relativt smale fjordarmene Oarjjevuodna, Rudnávuodna, Spællá og Gievsfierdda med broer på 550-950 m.
Oslofjordtunnelen på E134 må erstattes med bro. Her er det ikke engang teknologiske utfordringer, og helt konvensjonell broteknologi kan løse det. Her må regjeringen endre sitt vedtak så det det ikke nok engang kastes gode penger etter dårlige penger.
Men for de andre prosjektene, som er helt sentrale i landets hovedveinett, åpner ny broteknologi så mange nye muligheter at det er bedre å ha litt is i magen og ikke forhaste seg med å etablere utilfredsstillende løsninger med undersjøiske tunneler. I mellomtiden skulle det være tilstrekkelig mange prosjekter på land mellom broene å gripe fatt i.
