Når man ser på samferdselsdebattene i Norge, er det fristende å hente fram det gamle ordtaket «Skit i Norge, leve Toten». Årsaken er åpenbar: Debattantene, spesielt dem som ikke ønsker bedre veier, er eksperter på å skape debatter som kanskje gir mening lokalt, men representerer liten fremgang, for ikke å si tilbakeskritt om en ser dette i et helhetlig perspektiv.
I Oslo har for eksempel de selvbestaltede miljøforkjemperne i det rødgrønne byrådet i ferd med å ødeleggehandelsstanden i byen for å oppnå symboleffekter som kanskje er synlige i Oslo men som er usynlige, for ikke å si kontra-produktive i global sammenheng.
Nå er det jo slik at verden består av mer enn samferdsel, vil mange innvende. Og det er nok riktig, men få ting er så viktig for liv, helse og vår opplevelse av en relativ komfort som nettopp å ha et veisystem som fungerer. Under pandemien har dette blitt ekstra tydelig, fordi ett eneste skip på tvers i Suezkanalen en ukes tid, påvirket både medisintilgang og mattilførsel over hele Europa i flere måneder etterpå.
Samferdsel
Merkelig er det derfor at fakta ikke synes å påvirke den offentlige debatten på samferdselssektoren nevneverdig. Spesielt gjelder dette lokalisering og veivalg. Den sårt tiltrengte utvidede kapasiteten over Oslofjorden er et godt eksempel: Her er det noen få enkeltpersoner som har plassert seg i riktige posisjoner for å kunne trumfe gjennom det avgjort dårligste alternativet, nemlig enda en stupbratt tunell ved siden av den som «alle» ser ikke fungerer. Slik sett er det store likheter mellom veivalget og nedstengning av hovedstaden:
- Oslo: 98% av bompengene går til kollektiv, sykkel og gange.
- De rødgrønne i Oslo mest opptatt av å plage Oslobeboerne mest mulig med beboerparkering, dyrere parkering og fjerning av parkeringsplasser, fremfor å faktisk drive reell byutvikling.
- Man ser på bilen som et onde og målet er bilfri by.
Farlig fjordkrysning
I den eksisterende Oslofjordtunnelen meldes det stadig om nye bilbranner i de stupbratte hellingene, og regjeringen, med Høyre i spissen, har med sitt vedtak om å bygge et parallelt tunnelløp ikke tatt inn over seg kunnskap om konsekvensene av dette.
E 134 er langt fra ferdigstilt, og problemene for oss som skal bruke veien, blir ikke mindre ved å bygge et nytt, parallelt løp under Oslofjorden. Tunellen som allerede ligger der, rangeres som den farligste i landet. Faktisk er det så mange branner og ulykker der den ikke har kunnet holde åpent mer enn annenhver dag se siste årene. En parallell tunell løser ingen problemer, men skaper en god del nye: Det er ingen grunn til å tro at det vil bli færre branner ved økt trafikk, tvert om.
Enten vi snakker om batteri- og hydrogendrevne kjøretøy eller tungtrafikk, sistnevnte med en prognose på 55% økning fram mot 2050, er det bare ett forsvarlig alternativ for en fremtidig økning av Oslofjordkrysning: Bygg en bro, slik rådet har vært helt siden 1990-tallet.
